– Vi har sett den siste tiden at det er eksempler på virksomheter som holder frem driften etter at de er tatt under konkursbehandling, sier senterleder Øyvind Lorentzen på A-krimsenteret i Agder til NRK.
Til statskanalen sier Lotentzen at senteret har sett enkelte virksomheter over tid som fortsetter arbeidet når de selv er gått konkurs.
I loven om virksomhet er det straffbart å fortsette driften når konkursbehandlingen gir et entydig sluttsvar om at bedriften ikke kan fortsette arbeidet. Betalingen som skjer blir automatisk overført til konkursbodet.
Bedrifter som holder oppe driften kan medføre en stor risiko for kunder og bedrifter selv som holder driften i gang ulovlig.
– Vi råder folk til å gjøre gode undersøkelser før man hyrer inn håndverkerer og bedrifter. Det kan gjøres med søk i åpne kilder på internett, for eksempel i Brønnøysundregisteret. Vi oppfordrer også å bruke nettsida handlehvitt.no. Der ligger det mange gode tips, sier Lotentzen til statskanalen.
I april i år gikk Regjeringen ut med at de vil slå ned på arbeidslivskriminaliteten. Her foreslo arbeids- og inkluderingsdepartementet at en kraftig økning i maksbeløp for overtredelsesgebyr som Arbeidstilsynet kan gi. Målet er å forsterke innsatsen mot useriøsitet og arbeidsmiljøkriminalitet i næringslivet.
– Lovbrudd skal aldri lønne seg! Vi skal ha et seriøst og ryddig arbeidsliv. Useriøse virksomheter skal ikke kunne tjene på å bryte loven, fordi maksbeløpet for overtredelsesgebyr er for lavt. Da må vi slå hardere ned på arbeidslivskriminalitet, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
I dag kan Arbeidstilsynet gi gebyrer på opp til 1,8 millioner kroner. Regjeringen ønsker å øke dette betydelig til 50 G, som vil si nesten 6 millioner kroner med dagens sats. Alternativt skal Arbeidstilsynet kunne gi gebyr på inntil 4 prosent av virksomhetens omsetning.
– Jeg er opptatt av trygghet og rettigheter for arbeidsfolk. Arbeidslivskriminalitet kan ha store konsekvenser for arbeidstakere, folk og samfunnet. Det er viktig at den øvre rammen for overtredelsesgebyr i arbeidsmiljøloven settes så høyt at straffen reflekterer dette.
