Saken er høringen fra Kommunal- og distriktsdepartementet som foreslår å utvide de rikspolitiske retningslinjene med enda flere hensyn. Og det er da sammenhengen mellom byråkrati og boligpriser forsterkes negativt.
– De nye retningslinjene betyr økte krav til utredning, mer byråkrati, økt tidsbruk, økte kostnader til planlegging, økt risiko og redusert forutsigbarhet, og dermed redusert boligbygging og økte boligpriser. De nye retningslinjene vil med sikkerhet bety at det vil ta enda lengre tid enn i dag å få regulert til bolig- og næringsutvikling, og reguleringstiden har allerede økt betydelig i mange kommuner, sier Bård Folke Fredriksen, adm. dir. i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).
Forenkling, forenkling, forenkling
NBBL mener det er et sterkt behov for å forenkle arealplanlegging, som i dag preges av målkonflikter mellom mange og til dels smale nasjonale og regionale sektorinteresser på den ene siden, og kommunenes bredere ansvar for samfunnsutvikling og arealplanlegging på den andre siden. Mellom de kommunale og statlige aktørene står private utviklere som tar risiko ved å fremme planer og bygge. Alt dette legger rammene for fremtidig utvikling av næringsliv, boligmarkeder og fremtidige levekår for kommunens innbyggere.
– De foreslåtte retningslinjene kommer på toppen av alle andre krav som stilles til nye boliger både av stat og kommune. Ingen ting tas bort. Summen av alle gode ønsker blir uhåndterlig når målet er tilstrekkelig boligbygging, mener Fredriksen.
