Ett år etter at krigen på Gazastripen brøt ut er den humanitære situasjonen verre enn noensinne. Samtidig hindres hjelpearbeidet, forteller Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
– Vi som hjelpearbeidere hindres i å gjøre jobben vår, samtidig som behovene for hjelp øker. I tillegg til bombing, er tilgang et stort problem. Israel kontrollerer grensene inn til Gaza, og svaret er oftere nei enn ja, sier han.
Antallet lastebiler med nødhjelp som slippes over grensen til Gazastripen, nådde i september et foreløpig bunnpunkt på 50 biler om dagen. Før oktober i fjor var tallet 500 biler om dagen.
– Vi har fått signaler om at ingenting slippes over grensene under de jødiske merkedagene i oktober. Vi har bedt alle våre ansatte i Gaza om å ha mat som holder for 30 dager hjemme hos seg selv, men det er vanskelig nok for folk å klare seg fra dag til dag, sier Georgsen.
De siste dagene har det regnet kraftig i deler av Gaza.
– Det er strenge regler om hvilken type gjenstander som får passere grensene. Vi får ikke frakte inn noe som helst av metall, som for eksempel teltstenger, fordi Israel ikke slipper inn ting de mener kan ha såkalt dobbel bruk. Folk får ikke tak i solide nok telt til at de får ly mot vær og vind. Vi frykter at folk sakte sulter i hjel og fryser i hjel, i tillegg til de mange som drepes av bombingen, legger han til.
Hjelpearbeidere drept
Så langt i år har 290 hjelpearbeidere og flere enn 500 helsearbeidere mistet livet på Gazastripen. Natt til 4. oktober mistet 28 helsearbeidere livet i Libanon.
– At hjelpearbeidere også rammes, er dramatisk. Det betyr i praksis at enda flere dør, fordi tilgangen til hjelp minsker for hver hjelpearbeider som blir drept, sier Georgsen, og fortsetter:
– Likevel klarer vi å gi nødhjelp til mange tusen mennesker, i Gaza, Libanon og Syria. I Gaza har vi prioritert helsehjelp, helsesentre og mobile klinikker, med ekstra vekt på jenters og kvinners situasjon. I Libanon deler vi ut mat, vann, madrasser og annet til folk som har flyktet fra hjemmene sine, sier Georgsen.
Libanon og Syria
Den siste eskaleringen i Midtøsten har ført hundretusener av mennesker i Libanon på flukt.
– Mer enn 4 av 10 i Libanon lever under fattigdomsgrensen, da sier det seg selv at behovet for nødhjelp blir stort når så mange må forlate det lille de har. Skoler og samfunnshus er gjort om til sovesaler, og vi ser at nesten halvparten av de som søker tilflukt der er barn, sier Georgsen.
Mange legger flukten til fra Libanon og til Syria.
– Natt til fredag ble den viktigste fluktruten bombet. Folk flykter fra krig til krig, til lutfattige områder i Syria hvor det er lite å få tak i. Den humanitære responsen i Syria er underfinansiert. Med en viktig hovedfartsåre ødelagt, blir det også vanskeligere å få hjelp inn til Syria, sier Georgsen.
