Lukk

Uteksaminerte cyberteknikere blir værende i Forsvaret

(AGDER PRESS): Nye tall viser at over 90 prosent av alle uteksaminerte cyberteknikere fortsatt jobber i Forsvaret.

Sjef ved Cyberforsvarets spesialistskole, kommandérsersjant Kjetil Røstad er stolt over tallene. Foto: Anette Ask / Forsvaret

Denne høsten begynte det niende kullet på cybertekniker-utdanningen. Gjennom den ettårige tekniske fagutdanningen på Jørstadmoen, får de fast jobb i Forsvaret etter uteksaminering. Fra oppstarten i 2018, har cybertekniker-utdanningen vist seg å treffe svært godt, og jobben trives de også i.

– Slike tall tipper jeg Forsvaret ikke har sett tidligere, sier sjef ved Cyberforsvarets spesialistskole, kommandérsersjant Kjetil Røstad. 

Relevante oppgaver og mye tillit

Skolesjefen sier han tror mye ligger i at det er samsvar mellom elevens ambisjoner, utdanningens innhold og jobben som møter dem. De får relevante arbeidsoppgaver, ansvar og høy grad av tillit og fleksibilitet når de går ut i jobb. I tillegg har Forsvaret gitt de en levedyktig lønn som også gjenspeiler forventningene.

Cybertekniker-utdanningen ble opprettet for å supplere på antallet uteksaminert fra Cyberingeniørskolen ved Forsvarets høgskole. Gjennom årene har Forsvaret mistet for mange cyberingeniører til det sivile markedet. Ved å supplere Forsvaret med cyberteknikere, får vi nyttiggjort oss av ingeniørkompetansen på best mulig måte, der den trengs, og ingeniøren og teknikeren utfyller hverandre på en god måte. 

Av de 173 uteksaminerte cyberteknikerne, er 159 fortsatt i jobb i Forsvaret. Det vil si over 90 prosent av de som har gått ut av skolen. 

Svært god respons 

Forsvaret tilføres stadig flere avanserte plattformer og materiell, og da trenger man kompetent personell for drifte disse. Kjetil Røstad har fra han sendte av gårde de første cyberteknikerne sommeren 2019, sett hvordan Forsvarets avdelinger har respondert på kompetansen de har fått tilført: 

– Det er moro å se hvordan avdelingene har tatt imot våre cyberteknikere, og hvordan de har klart å beholde folkene og kompetansen. Det er nesten litt «smittsomt» å motta en cybertekniker. Flere og flere av Forsvarets avdelinger oppdager kompetansen de besitter etter den intensive utdanningen. Det innmeldte behovet vokser derfor år etter år. Per dags dato klarer vi faktisk ikke å utdanne nok folk i forhold til det som er ønsket av avdelingene, forteller Røstad. 

Sett i lys av Russlands invasjon av Ukraina og etterspørselen etter cyberteknikere, ble det i 2022 bestemt at det også skulle opprettes et vinterkull. Dermed er det nå to kull, et stort og et litt mindre som blir uteksaminert hvert år. 

– Langtidsplanen for Forsvaret viser til ytterligere økning, så det vil jeg tro er et oppdrag som kommer om ikke lenge, sier Røstad.

Fast jobb etter ett år med utdanning 

For å søke cybertekniker-utdanningen må man, i motsetning til de fleste andre utdanninger i Forsvaret, ha fullført førstegangstjenesten. I tillegg må man ha bestått videregående utdanning. 

– Noen tror at man må kunne mye fra før for å søke cybertekniker-utdanningen, men det stemmer ikke, bedyrer skolesjefen. Hva er vitsen med å søke en utdanning om noe du allerede kan? Vi tar inn elever med svært ulike bakgrunner fra førstegangstjenesten. Alt fra kokker, til hunderøktere, grensejegere, vaktsoldater og musikkgardister. 

– Det er selvfølgelig ingen ulempe om du kan noe om teknologi i fra før, ler han. Med gode holdninger og interesse for å lære, sørger vi for å gi all kompetansen som trengs for å fungere fullt ut som cybertekniker i Forsvaret. 

Et godt eksempel

Visekorporal 1. klasse Christoffer Sandersen gikk ut av cybertekniker-utdanningen i 2021, og fikk jobb i Cyberforsvaret på Evenes. Denne uken var han en tur tilbake til Jørstadmoen for å dele av sin kunnskap med elevene som nå går i samme fotspor som han: 

– Jeg har jobbet mye med Telemator i jobben med oppbyggingen av Evenes. Dette er et program for dokumentasjon av kabelnett, i all hovedsak kobber og fiber. Lærerne på skolen fikk nyss i dette, og inviterte meg tilbake for dele erfaringen og kompetansen med elevene. Dokumentasjon er jo halve jobben, påpeker Sandersen.

Før Sandersen begynte på cybertekniker-utdanningen, tjenestegjorde han 18 måneder i sambandstroppen hos Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Jobben på Evenes sier han er svært variert, alt fra jobb på basen til fjelltopptjeneste i nærheten, og han har ingen planer om å slutte:

– Jeg føler meg veldig heldig, for jeg føler min tid i Forsvaret har vært «som varm kniv i smør». Det har gått veldig smertefritt, og jeg trives veldig godt i jobben. Jeg er jo opprinnelig fra Bjerkvik, så jeg er veldig fornøyd med å ha havnet på Evenes.

Huskjøp og oppussing

I motsetning til mange av hans kolleger som bor på basen, har Sandersen kjøpt seg en ærverdig gård fra 1886 på nærmere 300 kvadratmeter som han nå pusser opp: 

– I begynnelsen, da Evenes var under oppbygging, var det ekstra strenge regler. I stedet for å bo på kvarter eller i forsvarsbolig, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne kjøpe meg hus. Det er jo bedre å betale penger til seg selv, sier Sandersen, som nå er ferdig med å støpe kronen på den nye garasjen. Og nå har han også endelig fått på plass fiber i huset. En viktig detalj for en cybertekniker.

Han er svært fornøyd med mulighetene cybertekniker-utdanningen har gitt, og ser tydelig hvor viktig kompetansen er.

– Vi er nå fem cyberteknikere fra ulike kull som jobber sammen i Sambandsavdeling Hålogaland i CIS-regimentet på Evenes. Sammen med cyberingeniørene utgjør vi et svært godt team, men jeg må si jeg er glad jeg får være den som er ute og skrur, avslutter Sandersen og ler. 

Følg Agder Press på Facebook

scroll to top