– Folk med økonomiske bekymringer er mennesker som ikke har det bra, vi må hjelpe dem å lette denne byrden, sier daglig leder i Kan Solveig Bratli Skjerven.
Kan er en digital økonomisk rådgivningstjeneste som siden sin oppstart i fjor har bistått norske arbeidstakere med små og store bekymringer knyttet til personlig økonomi. Bjørn Harald Heier er en av Kan sine økonomiske rådgivere, og har lang erfaring innenfor fagfeltet.
– Det er ingen tvil om at folk er mer bekymret over økonomien nå enn tidligere. Høye renter, prisvekst og økte levekostnader har slått hardt ned på mange økonomier der ute, og ikke alle sitter på kompetansen til å løse dette selv.
I undersøkelsen svarer også 42% at de ikke hadde klart å betale en uforutsett utgift på 25 000kr.
– Dette beløpet kan for eksempel være en reparasjon på bilen eller en vannskade som oppstår hjemme, typiske ting som må betales raskt for å kunne fortsette å leve livet slik man er vant til. For mange medfører det å for eksempel miste tilgang til bil at hverdagen rett og slett ikke går rundt, så at dette fører til økonomiske stress og bekymringer i hverdagen er det ingen tvil om, fortsetter Bjørn Harald.
Ingen lysere fremtid
Nordmenns økonomiske bekymringer har vokst seg større, og dyrtiden har vart lengre enn mange forestilte seg. Selv om noen banker nå har begynt å skru ned renta, er veien tilbake til «normalen» trolig fortsatt lang.
Tidligere denne uken ble en undersøkelse gjennomført av Opinion og Frelsesarmeen publisert, den viser at nordmenn ikke har tro på at økonomien vil bedre seg med det første. Her svarer 24 prosent av befolkningen at de tror de får dårligere økonomi neste halvår. Dette er en økning fra 22 prosent i forrige kvartal, ifølge undersøkelsen.
– Dette er tall som bekymrer oss. Ikke bare fordi det kan føre til mentale helseplager å ha langvarige bekymringer knyttet til egen økonomi, men også fordi det blir vanskeligere for folk å leve etter evne. Når alt blir dyrere og lønna ikke strekker til for folk flest, lever folk over evne. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for den personlige økonomien på lang sikt, sier Skjerven.
Økonomiske bekymringer påvirker helsen
Det er ikke kun lommeboken som blir påvirket. Helsen vår står også i fare for å bli betydelig påvirket av bekymringer og stress knyttet til økonomi. For mange ligger det langt inne å endre på levestandard og ta tak i de økonomiske problemene som bygger seg opp.
– Å ta tak i problemer er det motsatte av unngåelse. Men mange vet ikke hva de skal gjøre, hvor de skal begynne og føler seg veldig alene. Det fører lett til en ond sirkel, der man opplever tiltagende hjelpeløshet fordi man er seg smertelig bevisst at man ikke klarer å løse problemet selv om man så gjerne vil. Det fører igjen til at man forsøker å unngå å tenke på problemet og at de økonomiske vanskene forsterkes av å ikke ta tak i problemet, sier psykologspesialt i Overvinne, Svein Øverland.
Stress knyttet til økonomi utgjør en risiko for å utvikle mentale helseutforinger, som depresjon og angst. Men, det kan også påvirke den fysiske helsen vår og ha konsekvenser for våre relasjoner.
– Økt bekymring med ledsagende psykosomatiske symptomer (for eksempel smerter, fordøyelsesproblemer), søvnvansker og irritabilitet med eksplosive sinneutbrudd blir ofte resultatet. Mange prøver å døyve symptomene med alkohol, smertestillende, bedøvende legemidler, eller ved overforbruk av sosiale medier og strømmetjenester. Å være partner til en person som befinner seg i en slik følelse av hjelpeløshet er også belastende. Ofte må hen tåle sterke humørsvingninger og i verste fall sterk følelsesmessig ustabilitet som kan tære på kjærlighetslivet og kunne føre til brudd i forholdet, sier Øverland.
Flere tiltak mot økonomisk stress
Bekymringene er mange, og hjelpetilbudene få. For selv om NAV tilbyr offentlige tiltak for å hjelpe mennesker i økonomiske vanskelige situasjoner, er ventetiden for økonomisk rådgivning lang de fleste steder i landet. Mange kvalifiserer heller ikke til denne hjelpen fordi de tjener for mye.
– Vi i Kan jobber hver dag for at små og store økonomiske byrder skal bli lettere å bære, men vi trenger flere tiltak, sier Skjerven. Jeg har tidligere oppfordret politikere, helsevesenet og norske bedrifter til å finne flere og kraftigere tiltak for å redusere økonomisk stress hos befolkningen, og det ønsker jeg å gjøre igjen. Det utgjør en reell helseutfordring som vi ikke lenger kan ignorere.
