Regjeringen er bekymret for dårligere læringsresultater og at elever på ungdomsskolen kjeder seg og mangler motivasjon.
Fredag kom regjeringen med ungdomsmeldingen, Stortingsmeldingen «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. -10. trinn». Den skal adressere disse utfordringene.
Da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sa under pressekonferansen at ungdomsmeldingen handler om å gi skolen og lærerne bedre rammer slik at de kan gi god og variert undervisning.
– Lektorlaget er enige i at vi trenger bedre rammer. Det vi trenger, er mindre elevgrupper, kvalifiserte lærere og nok og riktig utstyr, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Store elevgrupper hindrer praktisk undervisning
– Det er bra at regjeringen foreslår mer penger til utstyr, oppgradering av skoler og skolebiblioteker, men forslaget mangler løsninger for det de fleste av våre medlemmer sier hindrer dem i å undervise mer praktisk: store elevgrupper.
– 8 av 10 av medlemmene våre svarer i en undersøkelse at store elevgrupper hindrer dem i å gjøre undervisningen mer praktisk. Ser vi bare på medlemmene i ungdomsskolen, gjelder dette hele 9 av 10, sier Nyhuus.
Lektorlaget mener klassestørrelse på ungdomstrinnet ikke må overstige 27 elever. Men: Elevgruppen må være enda mindre hvis det må til for å kunne gjennomføre for eksempel kjemieksperimenter eller annen praktisk undervisning. Faglige og pedagogiske vurderinger og HMS-krav må ligge til grunn.
– Dette betyr at dersom politikerne ønsker mer praktisk undervisning i skolen, må skolene ha ressurser til å unngå for store elevgrupper. Konkrete planer for å redusere klassestørrelser mangler i regjeringens ungdomsmelding, sier Nyhuus.
Kvalifiserte lærere gir variert undervisning
Regjeringen foreslår også 60 millioner kroner til utvikling av praktiske undervisningsopplegg.
– Kvalifiserte lærere vil og kan utvikle egne undervisningsopplegg. Disse 60 millionene burde havne i klasserommene, slik at flere elever får kvalifiserte lærere som får tilgang til oppdaterte lærebøker og digitale læremidler, sier Nyhuus.
– Fortsatt kan skoleeier ansette noen helt uten faglig kompetanse til å undervise. Bakdøra ble ikke lukket med ny opplæringslov. Alle elever bør undervises av en kvalifisert lærer i alle fag.
Regjeringen vurderer å fjerne språkfag
Nyhuus reagerer på regjeringens forslag om å fjerne språkfag i ungdomsskolen og ta av fagtimer for å innføre to timer valgfag i 5.-7. trinn.
– Regjeringen sier den er bekymret for dårligere læringsresultater i skolen. Hvordan skal elevene bli bedre i lesing, regning og skriving ved å innføre mer valgfag og fjerne språkfag?
Nyhuus viser til at språkfag blir en salderingspost for tiltak:
– Regjeringen har allerede fjernet tilleggspoeng for fremmedspråkfordypning i videregående opplæring, og nå vil de vurdere å fjerne fremmedspråk på ungdomsskolen. Det er en dårlig idé, sier hun.
– Lite er mer praktisk, i et globalisert samfunn, enn å beherske et fremmedspråk
