– Vi får henvendelser fra hele verden, og det er ingen tvil om at høyere krav til dyrevelferd og ECC har blitt en ettertraktet produksjonsform, forteller Hilde Talseth, administrerende direktør i Norsk Kylling.
Har satt en ny standard for kyllingproduksjon
I dag er det to år siden Norsk Kylling, som første industrielle aktør i verden, la om hele produksjonen etter ECC, en standard for dyrevelferd støttet av 39 dyrevernorganisasjoner i Europa. Standarden innebærer kun bruk av en kyllingtype som vokser saktere, bedre plass, naturlig lys og leker i fjøs, og tredjepartsrevisjon av arbeidet.
– Jeg er veldig glad for at flere ønsker at maten de selger er produsert på en ansvarlig måte, og jeg er sikker på at ECC blir standard om noen år. Ikke bare i Norge – men også i Europa.
Norsk Kylling er heleid av REMA 1000, og produserer merkevarene Solvinge og Stange eksklusivt for dem. I tillegg leverer Norsk Kylling til blant andre storhusholdning, hoteller, bensinstasjoner og kiosker.
Nesten dobling i antall selskap som forplikter seg til ECC
Ifølge nettstedet Chicken Watch, et nettsted som viser antall selskap som har forpliktet seg til å kun kjøpe ECC-produsert kylling, er det en stigende etterspørsel både i Europa og Norden. I 2020 hadde 210 selskap i Europa forpliktet seg til standarden, og så langt i 2024 har antall selskaper økt til 384.
– Dette er en veldig god utvikling som viser at det ikke står på etterspørselen. Bare i Norden har 159 selskap forpliktet seg til å kun selge ECC-sertifisert kylling innen 2026. Utfordringen er få produsert nok, og det er nok en av grunnene til flere internasjonale aktører kontakter oss.
Talseth forklarer at kravene til ECC, med en kyllingtype som vokser saktere og bedre plass i fjøs, fører til omstillingstid i bransjen, og at det vil ta år før markedet klarer å dekke den økende etterspørselen.
Skryter av omstillingsevnen til bøndene
Så langt i 2024 har Norsk Kylling økt produksjonen med 500 000 kyllinger i året. Fem nye bønder har fått leveringsavtale med selskapet, som totalt samarbeider med 142 bønder i Midt-Norge.
Talseth fremhever at omleggingen til ECC ikke hadde vært mulig uten den positive innstillingen og omstillingsevnen til bøndene de samarbeider med. –Vi brukte 15 måneder på å omstille oss til en kyllingtype som vokser saktere. Vi er opptatt av å gi bøndene vi samarbeider med forutsigbarhet og økonomisk trygghet, og vi samarbeider tett. Det har vært et stort fortrinn i alle omstillingene vi har gjennomført de siste årene, sier Talseth.
Bedre dyrevelferd gir bedre produksjonstall
For Norsk Kylling har gevinsten av bedre dyrevelferd, også vært bedre produksjonstall. Med en mer vital fugl og høyere vekt, bruker selskapet nå 3,9 millioner færre kyllinger per år for å produsere samme mengde kjøtt som før. –Overgangen til en kyllingtype som vokser saktere viser at bedre dyrevelferd også gir bedre produksjonstall, og at det ikke trenger å koste mer. Nå håper jeg regjeringen tar med seg denne erfaringen i arbeidet med den nye dyrevelferdsloven.
– Om ambisjonen fortsatt er at Norge skal være ledende på dyrevelferd, trenger vi et regelverk som setter tydelige krav til kyllingtypen vi bruker og hvordan kyllingene skal ha det i fjøset, avslutter Talseth.
Tall og fakta antall selskap som har forpliktet seg til ECC
Så langt i 2024
Norge: 27 selskap
Danmark: 43 selskap
Sverige: 89 selskap
Europa:
2020: 210 selskap
2021: 289 selskap
2022: 345 selskap
2023: 376 selskap
2024: 384 selskap
