– Typiske kranglesaker er ting som ligger i grenseland mellom eiendommene, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige. Det kan være trær som blir hugget, hekker som klippes ned, parkering som blir gjort om, bygging nær eller over eiendomsgrenser, eller graving på naboens tomt uten tillatelse. Om taktikken med å heller be om tilgivelse enn tillatelse er smart, er Eklo mer tvilende til.
– Føler man at man aldri når gjennom til naboen, kan det være fristende å ta saken i egne hender, gjerne mens naboen er bortreist, men du er faktisk pliktig til å varsle naboen. Som regel vil en prat før du setter i gang senke konfliktnivået eller løse saken helt, sier Eklo.
Må du varsle naboen?
Ifølge grannelova, eller naboloven, må du varsle naboen før du går i gang med for eksempel planting, graving eller bygging. Ved bygging som ikke er søknadspliktig, er det ingen krav om at du sender formelt nabovarsel, men ifølge grannelova må du likevel snakke med naboen.
– I tillegg kan du med loven i hånd be naboen dempe seg på søndager og helligdager. Selv om den gamle helligdagsloven er omdiskutert og mange mener den er utdatert, sier Eklo.
Nesten halvparten har kranglet med naboen
I en undersøkelse gjort for Gjensidige, svarer 4 av 10 at de en eller flere ganger har vært i konflikt med naboen. Høy musikk, trampoliner, ballspill, hunder som bjeffer, oppussing og fellesområder er ofte konflikttema. De store fastlåste kranglene omhandler gjerne eiendomsgrenser, veirettightere, parkering og beplantning.
– Det vi får rapportert inn som nabokrangler er kun toppen av isfjellet. Det er først når konflikten har gått så langt at advokat må kobles på at kundene våre ber oss om hjelp via sin innboforsikring, sier Eklo.
Rettshjelp er inkludert i innboforsikringen og kan dekke utgifter til for eksempel advokat, retten, sakkyndige og vitner. I snitt koster en nabotvist rundt 40 000 kroner, men enkelte saker kan bli langt dyrere.
Eksempler på nabotvister
- Gravde opp naboens eiendom: Det ble full krangel når naboen gravde og flyttet på vann- og avløpsrør på boligeiers eiendom uten samtykke. Naboen ryddet heller ikke opp etter gravingen og ønsket ikke erstatte trær som han hadde fjernet under gravingen.
- Garasjebygging på nabotomt: Konflikt om eiendomsgrenser, der en boligeier bygget sin garasje på naboens tomt.
- Fikset vei: Veieier fylte opp og fikset på veien sin, med det resultat at alt overvannet etter omgjøringen rant inn på naboens tomt og laget store skader på eiendommen.
- Parkeringstvist: Krangel om parkeringsrettighet etter at en boligeier brukte naboens eiendom som parkeringsplass, uten tinglyst rettighet.
- Hekk til besvær: To naboer kranglet om en hekk som delte eiendommene. Saken endte i et forlik som sa at nabo 1 hadde ansvaret for å holde hekken «presentabel», mens nabo 2 selv kunne beskjære hekken dersom nabo 1 ikke opprettholdt forliket. Det oppsto en tvist etter at nabo 2 «tok seg til rette» etter forliket, mens nabo 1 ikke mente at han hadde vanskjøttet hekken og at den ville bli fin når den fikk vokse vilt.
- Utsikt og innsyn: Ny huseier gikk umiddelbart løs på den store tujahekken som sperret for utsikten. Halvt ute i nedkappingen av hekken høres et hyl fra nabokona, som gjennom mange årtier hadde pleiet tujahekken for at den skulle skjerme for innsyn.
- Krangel om utsikt: Huseier var uenig med naboen om utsikten fra huset sitt. Krangelen eskalerte så mye at naboen dumpet et lass med søppel for å hindre utsikten enda mer.
- Skog uten trær: Hytta lå fint til i skogen, med mange trær som skjermet for innsyn, vær og vind. Da hytteeier kom tilbake etter et tids fravær, oppdaget han at skogen var hugget ned og hytta sto alene tilbake i et hogstfelt.
- Uenig i hyttesalg: Ved salg av ei hytte, var nabobonden så uenig i salget at han plasserte rundballer i eiendomsgrensa på visningsdagen. De omringet hytta og sperret for utsikten.
- Horisontaldelte bolighus: Der naboer bor tett, og i tillegg har delte vedlikeholdsoppgaver, oppstår det ofte konflikter.
- Skifte av bordkledning på huset – ene delen er oppusset, mens den andre delen råtner vekk.
- Kostnadsfordeling mellom eierseksjonene – f. eks at en nabo ikke ser behovet eller har økonomiske midler til å være med å skifte vinduer eller annet utvendig vedlikehold.
- Følgeskader – der det f. eks er vannlekkasje fra naboen over, som igjen forårsaker at vann renner ned i veggen på seksjonen under og lager store vannskader, uten at naboen over ønsker å gjøre noe med skaden. Da hjelper det ikke å reparere – vannet fortsetter å renne fra naboens etasje og gjøre nye skader.
- Hvem skal måke snø i innkjørselen – ofte er det den ene eieren som alltid må på jobb tidligst som får jobben.
- Rot og søppel, som igjen kan føre til plager med skadedyr som mus og rotter.
