Jakt på eksotiske dyrearter og mishandling, smugling og handel med utrydningstruede dyr er utbredt i Norge og i resten av verden. Belastningen på miljøet og truede arter, de enkelte dyrene samt for mennesker som utsettes for trusler i en bransje sterkt preget av kriminalitet, er svært stor.
Hva gjør vi for å stoppe dette? Er lovverket godt nok og kjenner vi reglene?
Ragnhild Sollund, som er professor ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo har i mange år jobbet med denne tematikken, blant annet gjennom forskningsprosjektet Criminal Justice, Wildlife Conservation and Animal Rights in the Anthropocene, CRIMEANTHROP.
Kriminalitet og store summer i omløp
– Troféjakt og handel med ville og utrydningstruede dyr regnes for å være i toppsjiktet for ulovlig handel i verden, sammen med ulovlig våpenhandel, narkotikahandel og menneskehandel, forteller Sollund.
Det er kolossale økonomiske verdier involvert, og estimatene varierer veldig. Det er som med all annen ulovlig handel vanskelig å anslå eksakt det økonomiske omfanget av det, forteller hun.
I følge Traffic, som er en organisasjon som forsker på slikt, varierer estimatene fra 323 milliarder amerikanske dollar (Ca. 3553 milliarder NOK) og oppover i den legale handelen, mens den ulovlige handelen er estimert fra seks til 20 milliarder US dollar i året.
– En kollega i Nederland, Dan van Um, har beregnet at gitt at den legale handelen er på 86 milliarder Euro, så er den er den illegale handelen verdt 21,5 milliarder Euro. Av dette er 9,5 milliarder Euro knyttet til handelen i EU.
Omregnet til norske kroner kan 109,25 milliarder kroner altså være knyttet til slik illegal handel i EU.
EU er et stort «hotspot» for handel med truede dyrearter og ville dyr. Et stort omfang av dyrene og produkter av dyr som tas fra andre land i sør, kommer til Europa.
Dette gjelder særlig reptiler, men også fugler. Veldig mange ønsker seg produkter av dyr som er utrydningstruet fordi det gir høy status. Mange av disse er å finne i norske hjem, forteller Sollund.
Trofeer og produkter av truede dyr gir status
Det handles med en rekke arter, og bruksområdene er mange. Dyret som det handles mest med er pangolinen, også kalt skjelldyret. Neshornet er også populært innen tradisjonell asiatisk medisin. Men keratinet i hornet har ingen dokumentert medisinsk effekt, forteller Sollund.
Troféjakten er et omfattende problem. Mange troféer, som for eksempel dyrehoder, skinn og andre samleobjekter fra jakt på truede dyrearter kommer til Norge.
En giraff til personlig forbruk?
Trofeene tar norske samlere med hjem til Norge. Ifølge henne er Norge blant de ti landene i verden som importerer flest trofeer. Trofeene henger gjerne på private vegger i norske hjem.
– Det kommer trofeer til Norge hele tiden. Her er det smutthull i konvensjonen som regulerer handelen med truede arter. Skyter du en sjiraff kan du faktisk få importert deler av dyret hjem til Norge som «personlig forbruk».
Andre store utfordringer er import av truede dyrearter til kjæledyrmarkedet, samt salg av «fashion» og klær laget av materialer fra utrydningstruede dyr. Produkter laget av skinn og andre deler fra truede dyr er både kontroversielle og ulovlige i mange land, nettopp på grunn av deres bidrag til utryddelse og ulovlig handel.
– Det er ingen grenser for hva vi bruker disse dyrene til, og etterspørselen avhenger av bruken.
Internasjonale avtaler som Cites (1976) (en konvensjon som regulerer handel med truede dyre- og plantearter) og Bernkonvensjonen (1986) (en avtale om vern av ville hovedsakelig europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder), og nasjonale lover i mange land, forbyr handel med levende dyr og produkter laget av truede arter.
De organiserte kriminelle gruppene som er involvert, gjør det likevel fordi det gjennomgående har vært lav strafferisiko og veldig lave straffer for kriminell handel med truede arter. Slik aktivitet er lite prioritert av lovgivende myndigheter i de fleste land i verden. I Norge straffes slik kriminell aktivitet i hovedsak med bøter.
Forskerne i prosjektet CRIMEANTHROP har utforsket regulering, rasjonalet bak og håndhevelsen av lover tilknyttet utrydningstruede dyrearter. De har også forsket på dyrenes beskyttelse og mangel på beskyttelse, og de har analysert forvaltningen, menneske-dyr-relasjoner, ville dyrs rettigheter og effektene av politikken på området.
Handel med truede arter bør totalforbys
I følge Sollund viser forskningen at budskapene som formidles gjennom konvensjonene er tvetydige:
– De feiler i å lære mennesker om betydningen av å beskytte ville dyr av truede arter. Individuell beskyttelse og artsbeskyttelse er for dårlig integrert i konvensjonenes medlemslands forvaltning.
Dette resulterer i fortsatt utbytting og mishandling.
– Da jeg begynte på denne forskningen i 2010 trodde jeg at CITES var en konvensjon som beskyttet ville dyr mot utryddelse, men der tok jeg feil. Dette er en konvensjon som fremmer handel med ville dyr og planter, og regulerer den gjennom et listesystem ut ifra grad av truethet.
Sollund mener all handel med truede arter bør totalforbys. Videre mener hun at CITES har så store svakheter at den bør gjøres om, fra å være en handelskonvensjon til å bli en konvensjon som faktisk beskytter ville dyr og planter fra utryddelse.
