Den 34. årlige «State of the Climate report» eller «Klimatilstandsrapporten» slår fast at i 2023 var de registrerte klimagasskonsentrasjonene de høyeste noensinne. Den gjennomsnittlige årlige globale havoverflatetemperaturen i 2023 nådde også rekordnivå. I tillegg var fjoråret det varmeste året siden registreringene startet sent på 1800-tallet.
Rekordstore skogbranner
I løpet av våren og den rekordvarme sommeren brant omtrent 37 millioner dekar over hele Canada. Det tilsvarer et område som er mer enn dobbelt så stort som Irland, og dessuten mer enn dobbelt så stort som den tidligere rekorden fra 1989. Omtrent 232 000 mennesker ble evakuert. Røyk fra skogbrannene var ikke bare merkbar i hele Canada, den la seg også tungt over de tett befolkede byene New York City og Chicago. 7. juni meldte klima- og miljøforskningsinstituttet NILU at røyken hadde nådd Norge og andre områder i Vest-Europa.
Det brant også kraftig andre steder i verden i fjor.
Fra midten av august til begynnelsen av september var Alexandroupolis kommune i Hellas åsted for den største skogbrannen siden EU begynte å registrere skogbranner tilbake i år 2000. Brannen la øde nesten 232 000 dekar. Alt i alt var det totale arealet som brant i Hellas i 2023 mer enn fire ganger det langsiktige gjennomsnittet.
I Australia var august til oktober 2023 den tørreste tremånedersperioden siden år 1900. I Northern Territory ble millioner av hektar herjet av bush-branner i løpet av september og oktober.
– Rekordhøy varme fører ofte til rekordstore skogbranner. For å forebygge slike branner er det viktig å fjerne biomassen, for eksempel ved å tenne kontrollerte branner i skogen for å redusere mengden brennbart materiale på bakken. Hvis en brann da skulle oppstå sprer den seg ikke så raskt, og den er lettere å håndtere, sier seniorforsker Johannes Kaiser ved klima- og miljøforskningsinstituttet NILU.
Kaiser leder utviklingen av Global Fire Assimilation System-programvaren som Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) bruker til å beregne brannutslippsdata. Han er også hovedforfatter av kapittelet om global biomasseforbrenning i Klimatilstandsrapporten.
Forbrenning av biomasse
Forskere tilknyttet CAMS har i over ti år bidratt til Klimatilstandsrapporten. Ved hjelp av CAMS-reanalysedata leverer de en analyse av aerosoler, biomasseforbrenning og karbonmonoksid. I 2023 var de tre parameterne sterkt påvirket av de enorme skogbrannene i Canada.
I tillegg til Johannes Kaiser bidro professor Dolors Armenteras fra Universidad Nacional de Colombia og seniorforsker Mark Parrington fra CAMS / European Centre for Medium-range Weather Forecasts (ECMWF) til å fremskaffe dataene om forbrenning av biomasse.
Globalt ligger forbrenningen av biomasse i 2023 nær gjennomsnittet for 2003-2020, men at opp mot 20 % av utslippene fra globale skogbranner for året kan tilskrives brannene i Canada er unikt. De presset det globale gjennomsnittsutslippet fra biomasseforbrenning opp med omtrent 25 % i 2023 sammenliknet med året før. Uten de kanadiske skogbrannene ville de totale globale utslippene fra forbrenning av biomasse fortsatt ligget under gjennomsnittet sett over tid.
– De kanadiske skogbrannene i 2023 skiller seg virkelig fra alt vi har sett før. De er de mest betydningsfulle på 21 år med CAMS-dataregistrering, og det har neppe oppstått tilsvarende branner på flere tiår. Våre prognoser spådde fenomenet i god overensstemmelse med observasjoner, og reanalyse-dataene er et sentralt bidrag til den årlige klimatilstandsrapporten, sier Mark Parrington.
Skogbrannene i Canada slapp ut fem ganger mer karbon enn gjennomsnittet for 2003-2020, og tre ganger mer enn den forrige rekorden.
CAMS-analysen viser en viktig grad av variasjon mellom regioner og årstider om man sammenligner fra år til år, men også en klar trend mot flere av skogbranner på høyere breddegrader de siste årene.
Klimagasskonsentrasjoner
Karbondioksid, metan og lystgass – de viktigste klimagassene i jordas atmosfære – nådde nok en gang rekordhøye konsentrasjoner i 2023.
Årlig vekst i global gjennomsnittlig CO2 har økt fra 0,6±0,1 ppm yr−1 på begynnelsen av 1960-tallet til et gjennomsnitt på 2,5 ppm yr−1 i løpet av det siste tiåret av 2014-2023. Veksten fra 2022 til 2023 var 2,8 ppm, den fjerde høyeste registrert siden 1960-tallet.
Rekordtemperaturer over hele kloden
En rekke vitenskapelige analyser indikerer at den årlige globale overflatetemperaturen var 0,55 til 0,60 av en grad Celsius over gjennomsnittet for 1991-2020. Dette gjør 2023 til det varmeste året siden registreringene startet fra midten til slutten av 1800-tallet. Det slår også den forrige rekorden fra 2016 med 0,13 til 0,17 grader Celsius. At Stillehavet gikk fra en La Niña ved begynnelsen av året til en sterk El Niño mot slutten av året bidro til rekordvarmen.
Alle de syv store globale temperaturdatasettene som ligger til grunn for analysene i rapporten viser at de siste ni årene (2015-2023) er de ni varmeste noensinne registrert. Den årlige globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen har økt med en gjennomsnittlig hastighet på 0,08 til 0,09 av en grad Celsius per tiår siden 1880. Siden 1981 er hastigheten mer enn dobbelt så høy.
El Niño bidro til rekordhøye havoverflatetemperaturer
El Niño-forholdene i det ekvatoriale Stillehavet oppsto i løpet av den boreale våren 2023 og ble forsterket gjennom året. Den gjennomsnittlige årlige globale havoverflatetemperaturen i 2023 var rekordhøy, og overgikk den forrige rekorden fra 2016 med 0,13 grader Celsius. Hver eneste måned fra juni til desember var rekordvarm. Tirsdag 22. august ble den høyeste globale gjennomsnittlige daglige hav-overflatetemperaturen noensinne registrert, på 18,99 grader Celsius.
Havet satte en ny global gjennomsnittsrekord på 116 marine hetebølgedager i 2023. Dette er langt mer enn den forrige rekorden på 86 dager i 2016. Samtidig ble det satt en ny rekord på kun 13 marine kuldedager, såkalte «marine cold spell days», langt færre enn den forrige rekorden på 37 dager i 1982.
State of the Climate Report – rapporten om klimaets tilstand
State of the Climate-rapporten, på norsk «Klimatilstandsrapporten», er en internasjonal årlig gjennomgang av verdens klima. Arbeidet ledes av forskere fra de nasjonale sentrene for miljøinformasjon underlagt National Oceanic and Atmospheric Administration i USA.
Rapporten er basert på bidrag fra mer enn 590 forskere i rundt 59 land, og gis ut av det vitenskapelige tidsskriftet Bulletin of the American Meteorological Society.
Rapporten gir den mest omfattende oppdateringen av jordens klimaindikatorer, bemerkelsesverdige værhendelser og andre data som samles inn ved hjelp av miljøovervåkingsstasjoner og instrumenter på land, vann, is og i verdensrommet.
Klimatilstandsrapporten er en fagfellevurdert serie. Den blir gitt ut hvert år, som et spesielt tillegg til Bulletin of the American Meteorological Society. Hele rapporten er åpent tilgjengelig på internett.
