Studien er en del av ReMonit-prosjektet ved forskningssenteret REMEDY på Diakonhjemmet sykehus. ReMonit er en forskningsstudie med pasienter med den kroniske sykdommen aksial spondyloartritt. Sykdommen fører til betennelser som gir smerter og stivhet i ryggen. Siden sykdommen kan utvikle seg, har de fleste pasientene behov for oppfølging i lang tid.
Totalt deltok 242 pasienter fra Diakonhjemmet sykehus i ReMonit-studien. Alle deltagerne var behandlet med immundempende medisiner, hadde lav sykdomsaktivitet og lite smerter og stivhet i ryggen.
Tilfeldig delt inn i tre grupper
Etter loddtrekning ble de tilfeldig fordelt inn i en av tre grupper:
1) Vanlig oppfølging med oppmøte på sykehuset en gang i halvåret.
2) Digital hjemmeoppfølging.
3) Pasientstyrt oppfølging, der pasientene bestemmer selv når de trenger hjelp fra helsepersonell.
Nær alle ønsket digital hjemmeoppfølging
Helt i starten av studien fikk alle pasientene spørsmål om sin holdning til digital hjemmeoppfølging. Det var hele 96 prosent som ønsket dette.
Pasientene i gruppe 2 og 3 svarte jevnlig på spørsmål om plager fra sykdommen i en app, og vi undersøkte også om pasientene fulgte opp rapporteringen, forteller forsker Emil Eirik Kvernberg Thomassen.
Selvrapportering via app fungerte godt for de fleste
Pasientene i gruppene for digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt, digital oppfølging lastet ned en app for å rapportere inn data om sykdomsaktivitet.
De ble bedt om å rapportere enten månedlig eller hver tredje måned i en periode på 18 måneder.
– Andelen som jevnlig rapporterte inn sine helsedata var imponerende høy, forteller Thomassen.
I gruppen som fikk digital hjemmeoppfølging, rapporterte pasientene i gjennomsnitt 88 prosent av gangene. I gruppen med pasientstyrt oppfølging var andelen som rapporterte 83 prosent.
Persontilpasset oppfølging og sykdomsmestring
– Funnene tyder på at pasienter med denne typen sykdom er både villige og i stand til å bruke digitale løsninger for å følge opp tilstanden sin. Vi tror dette på sikt kan bidra til økt mestring av sykdommen og en mer persontilpasset oppfølging, understreker Thomassen.
Studien viste at det ikke var noen tydelige sammenhenger mellom pasientenes bakgrunn eller helsetilstand og hvor ofte de rapporterte inn helseinformasjon.
– Med andre ord, det spiller ingen rolle om du er ung eller gammel – de fleste pasientene fulgte godt opp, uansett, forteller Thomassen.
Han sier videre at dette tyder på at digital hjemmeoppfølging kan være gjennomførbart for en bredt sammensatt pasientgruppe. Det er likevel verdt å merke seg at alle pasientene i denne studien var godt behandlet med lite plager i starten av studien, men at vi ikke vet om slik oppfølging passer for de med mye plager fra sykdommen, understreker han.
Ny innsikt i bruk av digital helseteknologi
Resultatene fra studien bidrar til å øke forståelsen av hvordan digital teknologi kan bli en del av i behandling og oppfølging av kroniske sykdommer, som aksial spondyloartritt.
Thomassen håper at disse funnene kan bidra til bedre utforming av digital hjemmeoppfølging og at denne typen oppfølging blir tatt mer i bruk i helsetjenestene.
– Jeg oppfordrer til å forske mer for å finne ut av langtidseffektene av slik behandling, sier Emil K. Thomassen.
