Tall fra Samordnet opptak viser at det er 6,8 prosent færre som har fått tilbud om en studieplass på en lærerutdanning i år sammenliknet med fjoråret. Nedgangen er størst for grunnskoleutdanningen, men det er også betydelig færre som har fått tilbud på Lektorprogrammet i år.
– Vi oppfordrer alle kvalifiserte søkere til å takke ja til plassen de har søkt på. Det er et stort behov for påfyll av kvalifisert arbeidskraft om vi skal lykkes med å bevare fellesskolen, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Lektorlaget.
Nyhuus mener at tallene viser at det er behov for handling.
– Dette et varsko til både regjeringen og alle arbeidsgivere i skolen om at det haster å få sette inne tiltak for å snu trenden. Regjeringen og alle arbeidsgivere må signalisere at de verdsetter faglige kvalifiserte lektorer og lærere i skolen, sier Nyhuus.
Nyhuus sier videre at det handler både om å gi gode rammer for yrkesutøvelsen, faglig autonomi og en lønn som reflekterer både utdanningen og ansvaret med å utdanne fremtidens arbeidskraft.
Lavere karakterkrav er ikke løsningen
Regjeringen la i vår til rette for at universiteter kan søke dispensasjon fra karakterkravene som et tiltak for å bøte på mangelen på kvalifiserte lærere.
– Vi registrerer at flere utdanningsinstitusjoner bruker dette som et lokkemiddel for å få flere til å søke. Dette er en dårlig løsning. Utdanningene er i dag lagt opp med en forventning om et faglig nivå, sier Nyhuus.
Nyhuus mener at ved å senke nivåkravene, så flytter man også en ressursutfordring over på de høyere utdanningsinstitusjonene.
– Nivåkravene reflekterer også at det bør være noen basiskunnskaper i bunn, i yrkesutøvelsen uansett hvilke fag man underviser i. Jeg håper utdanningsinstitusjonene som nå senker kravene, også sørger for nok ressurser til å ivareta nivået på utdanningene, sier hun.