I høyere strøk, fra ca 700 meter over havet i Rogaland fallende til ca 300 meter over havet i Troms, er de fleste små vann farbare. Vann lengre enn ca 1 km har stor variasjon, med til dels isfrie partier der det er dypt og vindutsatt. Også i fjellet er de største og dypeste vannene isfrie. Store grunne vann i høyfjellet er islagt.
Det er meldt mildt og grått vær i hele jula. Lite nedbør fra Sogn og Fjordane og nordover, en del nedbør i Rogaland og Agder, litt nedbør på Østlandet. I lavlandet blir ikke isforholdene bedre i løpet av jula, og heller ikke i fjellet der det snør. I snøvær kan isfrie vann i høyfjellet islegge seg med dårlig sørpeis som er farlig når den er tynn. I høyere strøk fra Sogn og Fjordane og nordover vil derimot den våte snøen som nå er på isen fryse til sørpeis og gi tykkere isdekke.
—————————————–
Regionvise isvarsler:
Finnmark:
Store snøfall har gitt overvann som nå har frosset til 10-20 cm sørpeis øverst. Under sørpeisen er det 10-30 cm stålis, tykkest på små vann som isla seg i midten av oktober, og tynnest på vann som isla seg sent og raskt ble dekket med snø. De fleste vann er nå farbare, men så tidlig i sesongen er vannføringen ennå høy, så vær spesielt forsiktig der vann strømmer under isen, slik som ved innløp, utløp og trange sund. Unngå også områder som er påvirket av reguleringer.
Det er nesten ikke meldt nedbør i jula, så isforholdene vil bli enda bedre. Nærmere nyttår kan det bli sørlige vinder og plussgrader i ytre strøk. Isen står nok greit over dette, men en kan få litt overvann.
Skuterløypene over Joatkajavre og Iesjavre er ennå ikke åpnet. Dette kan skyldes at det ennå anses å være usikker is på de største og dypeste vannene. Forsiktighet er lurt, for går man gjennom isen langt fra folk kan det fort bli kritisk.
Mange isulykker i Finnmark skjer ved snøskuterkjøring på elv tidlig på vinteren. Elvene har ennå høy vannføring og isen er ikke like stabil som senere på vinteren. Vis fornuft, og husk at isen ofte er tynnere under bruer.
Troms:
I indre strøk og over ca 300 meter over havet i ytre strøk har snøfall ført til overvann som igjen har frosset til sørpeis. I områdene med mest snø kan det være flere lag med sørpeis med vann og sørpe mellom. Under sørpeisen er det et stålislag som rakk å bli 10-15 cm på små vann før de store snøfallene kom. På større vann er det derimot mindre stålis fordi snøen la seg kort tid etter isdannelsen, eller under isdannelsen.
I lavlandet i ytre strøk har det kommet både regn og mildvær etter en solid kuldeperiode for halvannen uke siden. Mange vann isla seg i den perioden og fikk nesten 10 cm stålis. Isen er nå svekket, særlig der vannet strømmer under isen, slik som innløp, utløp og trange partier. Svært små vann kan være farbare, men de fleste er utrygge. Minimum 10 cm stålis er vår anbefaling før ferdsel.
Det er meldt lite nedbør i jula og temperaturer under frysepunktet i indre strøk, så isforholdene vil bedre seg der. I lavlandet i ytre strøk er det derimot meldt temperaturer like over frysepunktet, så isforholdene blir neppe bedre med det første.
Nordland:
Etter en fin kuldeperiode for isleggingen for halvannen uke siden kom det mildvær med snøsmelting og mye regn, særlig sør i fylket. Isen som la seg i lavlandet er nå svekket på alle steder hvor vannet strømmer under isen, slik som innløp, utløp og trange partier. Over ca 400 meter over havet i ytre strøk, fallende til ca 200 meter over havet i indre strøk, er små vann stort sett farbare på de stille partiene. Vann som er lengre enn ca 2 km har ennå stor variasjon, og noen av de største vannene er ennå isfrie på de dype eller vindutsatte partiene, helt opp til ca. 700 meter over havet. I høyfjellet er de fleste vann farbare, men variasjonen er alltid stor på denne årstiden fordi isen legger seg sist der det er dypt og/eller vindutsatt. Vær klar over at hvit is (sørpeis) som er dannet under snøfall er vesentlig svakere enn den blanke stålisen som dannes i kulde uten nedbør. Minimum 10 cm stålis er vår anbefaling før ferdsel.
Det er meldt lite nedbør i jula og temperaturer like under frysepunktet i indre strøk, over ca 400 meter over havet i ytre strøk, så isforholdene vil bedre seg litt. Det er sannsynlig at isen legger seg på noen av de sene vannene i lavere fjellstrøk, slik som Balvatnet. En periode kan det da være tykk nok is langs land, og farlig tynn utpå. I lavlandet i ytre strøk er det meldt temperaturer over frysepunktet, så isforholdene blir neppe bedre med det første.
Trøndelag og Møre og Romsdal:
Fortsatt mildt vær gjør at isen i lavlandet generelt ikke er til å stole på. Etter noen dager med kulde kom Ivar med mye vind og regn. Innsjøer som var delvis islagt ble brutt opp igjen. Høy vannføring i lavlandet gjør isen utrygg alle steder hvor vann strømmer under isen, slik som innløp, utløp og trange partier. Over ca 300-500 meter over havet er små vann stort sett farbare, men på grunn av varierende snømengder er variasjonen stor. Vann som er lengre enn 500 m har enda større variasjon, og store vann er ennå isfrie på de dype eller vindutsatte partiene.
I fjellet er også mellomstore vann stort sett farbare, men variasjonen er alltid stor på denne årstiden fordi isen legger seg sist der det er dypt og/eller vindutsatt. Vær klar over at hvit is (sørpeis) som er dannet under snøfall er vesentlig svakere enn den blanke stålisen som dannes i kulde uten nedbør. Minimum 10 cm stålis er vår anbefaling før ferdsel.
Det er meldt lite nedbør i jula og temperaturer over frysepunktet i lavlandet, så isforholdene vil svekkes ytterligere der det ennå ligger is. Over ca 300-500 meter over havet kan derimot isforholdene bedre seg.
Sogn og Fjordane og Hordaland:
Fortsatt mildt vær gjør at det stort sett er isfritt i lavlandet, og utrygg is fra 300-700 meter over havet. Over ca 700 meter over havet er små vann stort sett farbare. Over ca 1000 meter over havet er også mellomstore vann stort sett farbare. Vann som er lengre enn 500 m har derimot stor variasjon, og store vann er ennå isfrie på de dype eller vindutsatte partiene. I høyfjellet er det bare de største og dypeste som ennå ikke har islagt seg. Vær klar over at hvit is (sørpeis) som er dannet under snøfall er vesentlig svakere enn den blanke stålisen som dannes i kulde uten nedbør. Minimum 10 cm stålis er vår anbefaling før ferdsel.
Det er meldt fortsatt mildt vær i jula med plussgrader under ca 500-700 meter over havet. I Hordaland er det også meldt en del nedbør. Lavlandet vil derfor fortsatt være isfritt, og isen bedres ikke under 700 meter over havet. Isolerende snø vil heller ikke bedre isforholdene i høyden. Isfrie partier i fjellet kan fryse til under snøfall og danne svak sørpeis.
Rogaland og Agder:
Fortsatt mildt vær gjør at det stort sett er isfritt i lavlandet, og utrygg is fra 400-800 meter over havet. Over ca 700 meter over havet er små vann stort sett farbare. Over ca 1000 meter over havet er også mellomstore vann stort sett farbare. Isen er bedre østover mot Agder, og de angitte høydegrensene er ca 200 m lavere i øst. Vann som er lengre enn 500 m har derimot stor variasjon, og store vann er ennå isfrie på de dype eller vindutsatte partiene. I høyfjellet er det bare de største og dypeste som ennå ikke har islagt seg. Vær klar over at hvit is (sørpeis) som er dannet under snøfall er vesentlig svakere enn den blanke stålisen som dannes i kulde uten nedbør. Minimum 10 cm stålis er vår anbefaling før ferdsel.
Det er meldt fortsatt mildt vær i jula med en del nedbør og plussgrader under ca 600-800 meter over havet i Rogaland og 400-600 meter over havet i Agder. Lavlandet vil derfor fortsatt være isfritt, og isen bedres ikke der det er plussgrader. Isolerende snø vil heller ikke bedre isforholdene i høyden. Isfrie partier i fjellet kan fryse til under snøfall og danne svak sørpeis.
Østlandet:
I Oslo-området rakk svært mange små og mellomstore vann å passere 10 cm med god stålis før snøen kom. Disse er fortsatt farbare, men for tiden er det overvann. Isen er derimot svekket langs land og alle steder som vann strømmer under isen, slik som ved innløp, utløp og trange sund. En del dypere vann isla seg de siste to ukene under snøfall, og er nå helt eller delvis islagt med svak sørpeis. I Oslomarka gjelder dette Hakkloa, og trolig deler av Store Sandungen. Også noen av de store dalsjøene isla seg i snøvær, i hvert fall Krøderen og nordenden av Nisser. Det vil ta litt tid før isen er trygg å gå på. Isforholdene er dårligere nær kysten i Østfold, Vestfold og Telemark.
Vann som er lengre enn ca 1 km har ennå stor variasjon, og store vann er ennå isfrie på de dype eller vindutsatte partiene. Atnsjøen 700 meter over havet har vært helt islagt to ganger allerede, men etter noen dager har vinden revet opp isen. I høyfjellet er også mellomstore vann stort sett farbare, men variasjonen er alltid stor på denne årstiden fordi isen legger seg sist der det er dypt og/eller vindutsatt. Bygdin og Gjende er nesten helt isfrie.
På Hardangervidda er vinteren kommet for fullt og sentrale områder isla seg tidlig i november. Her er vannene store, men grunne. I randsonen er det derimot mange dypere vann som ennå har isfrie partier. Møsvatn isla seg for få dager siden.
Vær klar over at hvit is (sørpeis) som er dannet under snøfall er vesentlig svakere enn den blanke stålisen som dannes i kulde uten nedbør. Minimum 10 cm stålis er vår anbefaling før ferdsel.
Det er meldt mildt og skyet vær i jula med litt nedbør og plussgrader i lavlandet. Isen vil svekkes ytterligere, særlig der vannet strømmer under isen. Med litt flere klare netter enn det er meldt vil derimot isen kunne holde seg og igjen by på gode skøyteforhold rundt indre Oslofjord og i indre lavlandsstrøk. Isolerende snø vil heller ikke bedre isforholdene i høyden. Isfrie partier i fjellet kan fryse til under snøfall og danne svak sørpeis.
