Folkemordet mot jesidiene, som startet 3. august 2014, besto av massakrer, voldtekter og tvunget religiøs konvertering. Rundt 5000 jesidier ble drept, og mer enn 6000 jesidi-kvinner og jenter ble solgt som sex-slaver mellom IS-krigere, ifølge FN.
Mange av de overlevende sliter fortsatt med å få friheten, tryggheten og verdigheten tilbake.
– Vitnesbyrd fra overlevende, som nobelprisvinner Nadia Murad, har vist oss de grusomme erfaringene til jesidikvinner som ble tatt til fange. At jesidiene ikke har kunnet returnere hjem til Sinjar nord i Irak, er en ekstra belastning for et sterkt traumatisert folk, sier Hilde Sofie Pettersen, kommunikasjonssjef i CARE Norge.
Mer enn 1.1 millioner irakere, mange av dem jesidier, er fortsatt internt fordrevne i Irak. Jesidiene er en religiøs minoritet i Irak. Da IS angrep områder rundt Sinjar, flyktet flere titalls tusen jesidier til Sinjar-fjellet. Mange døde der av mangel på vann og helsehjelp. De fleste som ikke flyktet, ble drept eller tatt til fange.
– Sinjar har en dyp kulturell og emosjonell betydning for jesidiene, og de fleste ønsker å returnere. Men for at det skal være mulig, må det være trygt nok. Det er fortsatt spent i regionen, med bevæpna grupper som utgjør en betydelig sikkerhetstrussel, ikke minst for jenter og kvinner som igjen risikerer å bli kidnappet og voldtatt, sier Pettersen.
Ifølge FN er 80 prosent av infrastrukturen og 70 prosent av bolighusene i Sinjar ødelagt. Det er få utsikter til å kunne livnære seg eller få tilgang på grunnleggende tjenester for folk som vil returnere hjem. En studie utført av CARE viser at klimakrisen gjør gårdsdrift vanskeligere i området og legger sten til byrden.
– For syv år siden møtte jeg overlevende Jesidi-kvinner i Irak. Om en av mennene som hadde kjøpt henne, sa en kvinne: «Han var snill, for han slo meg ikke, han bare voldtok.» At jesidiene fortsatt lever som flyktninger, er en ekstra belastning for et sterkt traumatisert folk, sier Pettersen.
CARE oppfordrer det internasjonale samfunnet til å trappe opp arbeidet og sikre en helhetlig innsats for varig fred og en bærekraftig fremtid i Sinjar, slik at de mange som fortsatt er på flukt skal kunne returnere trygt hjem igjen.
– At kvinner og barn som har overlevd fangenskap, vold og misbruk fortsatt skal måtte leve i en unntakstilstand, betyr at de forsatt ikke har fått reell frihet tilbake, sier Pettersen.
