– Jeg er imponert! Til sammen 15 791 elever har levert et reelt stykke forskningsarbeid. Med så stor deltakelse fra hele landet blir sluttresultatet godt. Vi nå langt større kunnskap om hva skolematen består av enn hva vi hadde før, fastslår administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.
Elever fra alle klassetrinn over hele Norge kartla i fjor høst sin skolemat gjennom Forskningskampanjen, i regi av Forskningsrådet. Nå har professor Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo, som forsker på unge og kosthold, analysert dataene.
Det kan utvetydig fastslås at den tradisjonelle matpakken holder stand: de fleste har med mat hjemmefra, og hele fire av fem spiste brødmat til skolemåltidet. Kjøttpålegg er mest populært, mens brunosten kommer langt ned på listen. I gjennomsnitt spiste 12 prosent grønnsaker til lunsj, mens tre av ti spiste frukt.
9 % av barneskoleelevene i Vest-Agder spiser grønnsaker på skolen. Det er litt mindre enn landsgjennomsnittet på 12 %. En av tre spiser frukt og 34 % lager matpakken selv. Dette er nær gjennomsnittet for landet.
Selvlagd mat blir spist
Elevene har ikke bare registrert hva matpakken besto av, men også andre opplysninger. Det viser seg at blant de elevene som har laget matpakken selv, spiser 85 prosent opp all maten. Hvis det er noen andre som har laget skolematen for dem, er det derimot bare 72 prosent som spiser opp alt.
På den annen side er det en tendens til at flere har grønnsaker med i skolematen når noen andre – mor eller far? – har laget maten.
Mer vaffel og salat blant de eldste
Brød er fortsatt den vanligste skolematen for elever på ungdomsskolen og på videregående. Det er riktig som mange tror at det blir mer av det usunne, som kake eller vaffel, blant de eldre elevene, men bildet er ikke entydig: Andelen som spiser salat blir også større med alderen.
På videregående er det nesten like mange som drikker brus som drikker melk. Nesten hver tiende elev drikker brus til skolematen sin.
Forskningen formidles
– Det er fantastisk at så mange har vært med. Nå veit vi mye mer om hva elevene faktisk spiser hver dag. Det gir viktig kunnskap for foreldre, forskere og ikke minst for skolene, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
– Vi skal gjøre vårt for å formidle denne nye kunnskapen til dem som har bruk for den, sier Hallén.
Kunnskapsdepartementet, sammen med Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet og en rekke andre myndighets- og forskningsinstitusjoner, får rapporten tilsendt i dag.
– Jeg håper elevene som har vært med har blitt smittet av forskerbasillen. Forskningskampanjen er et viktig bidrag til å vise barn hva forskning egentlig er, og inspirere dem til å fortsette å utforske verden rundt seg og søke kunnskap, sier kunnskapsministeren.
Forskningskampanjen arrangeres hvert år i forbindelse med Forskningsdagene. Miljolare.no/Skolelaboratoriet for realfag ved Universitetet i Oslo er fast samarbeidspartner. Hva kampanjen skal handle om varierer fra år til år.
