I 2022 og deler av 2023 opplevde store deler av landet svært høye kraftpriser, og Statnett hadde ekstraordinært høye flaskehalsinntekter.
De siste to årene har både kraftprisene og flaskehalsinntektene beveget seg mot mer normale nivåer, men det er fortsatt usikkerhet om utviklingen i 2026. Prisforskjeller mellom budområder kan gi perioder med høye flaskehalsinntekter også fremover.
– Ordningen har vært et viktig forsikringstiltak i en tid med store svingninger i kraftmarkedet. Selv om prisene har gått ned mot mer normale nivåer, kan vi fortsatt få perioder med høye kraftpriser og store prisforskjeller mellom områder. For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig å gi folk trygghet for lommeboka. Derfor vil vi forlenge denne ordningen ut 2026, sier energiminister Terje Aasland.
Den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter er ment å redusere sannsynligheten for at nettkunder i områder med høye kraftpriser får økt nettleie som følge av økte kostnader til nettap i regionalt og lokalt distribusjonsnett.
Hvis den midlertidige forskriften ikke forlenges kan man i verste fall risikere at sluttbrukere i kraftmarkedet som opplever høye kraftpriser på samme tid igjen risikerer store økninger i nettleien.
– Erfaringene fra de siste årene viser hvor viktig det er å ha fleksible ordninger når markedet svinger. Forlengelsen gir oss mulighet til å reagere raskt dersom situasjonen endrer seg, sier Aasland.
Siden ordningen ble innført, er det utbetalt om lag 10 milliarder kroner til underliggende nettselskaper. Utbetalingene har bidratt til å redusere behovet for økt nettleie i områder med høye kraftpriser. Det er usikkert hvor store utbetalingene vil bli i 2026, da dette avhenger av kraftprisene, prisforskjellene mellom områder og Statnetts merinntekter.
Nå har NVE gjort sine første beregninger for 2026, og det ligger an til en tydelig økning, skriver Nettavisen, som varsler om at nettleien vil stige flere steder i landet.
– Inntektsrammene for 2026 ligger an til å bli noe høyere enn inntektsrammen for 2025. Dette skyldes i hovedsak investeringer i strømnettet, men også at andre kostnader knyttet til nettap, drift og vedlikehold øker, sier Tore Langset, direktør for RME (Reguleringsmyndigheten for Energi) til avisen.
Det er rapportert om store variasjoner hos de lokale nettselskapene, som lå an til å hente inn 25,9 milliarder kroner, en oppgang på 900 millioner kroner. Dermed er det en snittsøkning på 3,6 prosent.
