– Gjennom en rekke målestasjoner følger vi utviklingen i viktige deler av det marine økosystemet langs Skagerrakkysten. På bare tre år ser vi dramatisk svekket miljøtilstand i leveområdene til fisk og andre arter, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas.
En ny rapport fra Miljødirektoratets overvåkingsprogram Økokyst, viser en markant nedgang i miljøtilstanden for store alger som blant annet tang og tare langs Skagerrakkysten fra 2021 til 2024. Rapporten peker på økte nedbørsmengder som en hovedgrunn.
Store nedbørsmengder fører til at mye partikler, næringssalter og humus skylles ut i kyststrømmen, både via elver og direkte fra land. Dette bidrar til at lyset reduseres raskt nedover i vanndypet. Mørkere vann påvirker hele næringskjeden.
Mindre mat til fisk og andre dyr i havet
Flere arter av tang og tare vokser nå ikke like dypt som før, noe som skyldes en kombinasjon av dårligere lysforhold, høyere vanntemperaturer og at økt nedbør reduserer saltinnholdet i kystvannet.
Ved over 40 prosent av overvåkingsstasjonene vokste tang, tare og andre store alger minst tre meter grunnere enn ved forrige registrering for bare to til tre år siden. Den økologiske tilstanden blant algene var også forverret i 60 prosent av områdene som ble undersøkt i samme periode.
– Tang og tare er planter som er avhengige av lys for å leve, noe de får mindre av når økende mengder regn skylder mer grums ut i kystvannet. Dette rammer også fiskene, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Minkende mengde tang og tare reduserer viktige gyte- og oppvekstområder for fisk og andre dyr. I noen fjorder har man sett oppblomstring av maneter når vannet blir mørkere. Manetene klarer seg bedre i mørkere vann enn fisk, som er avhengige av synet for å jakte. I tillegg er tang og tare viktige for å binde CO2, og de produserer store mengder oksygen.
Årets rapport for Skagerrak viste også at mengden dyreplankton og hoppekreps har gått ned siden 2021. Dyreplankton er spesielt viktig som mat for fisk og andre dyr.
Målingene er fra sommeren 2024, som var våt og varm. Ved Færder fyr lå snittemperaturen 0,9 grader over normalen i 2024, og årsnedbøren i Sør-Norge beskrives som «Svært våt» eller «Våt» ifølge Meteorologisk institutt sine analyser.
Årets sommer var middels våt, men veldig varm. Vi kan ikke vite eksakt hvilke følger den varme 2025-sommeren vil få for miljøtilstanden langs Skagerakkysten.
Det man vet er at opptil 90 prosent av sukkertaren langs deler av Skagerrak-kysten forsvant i perioden 1997-2007, etter somre med svært høye sjøtemperaturer i 1997, 2002 og 2006. Hovedhypotesen den gang var at dette skyldtes varmt vann i kombinasjon med økte næringssalt-tilførsler og avrenning fra land.
– Nasjonale overvåkingsprogrammer som Økokyst er viktige for å følge med på endringer i økosystemene våre. Neste år kommer det analyser av hvordan årets ekstremt varme sommer påvirket kystmiljøet i hele landet, ikke bare Skagerrak, sier Hilde Singsaas.
