På Vestlandet gjelder dette også i innlandet. Innsjøene i fjellet og ellers i landet viser derimot få eller ingen tegn til isløsning. Regulerte vann kan ha farligere is enn normalt for årstiden, da de nå er tappet ned på et nivå som vanligvis ikke nås før om 6-7 uker.
Den kalde vinteren har islagt mange store og dype lavlandsvann. Vær varsom med ferdsel på disse vannene da de som regel blir utrygge om våren tidligere enn de mindre innsjøene. De usikre områdene ved elveutløpene er også større enn på grunne innsjøer.
Is på lavlandsvann på Vestlandet er nå i ferd med å bli utrygg. Isen løsner fra land og bæreevnen svekkes i sol og mildvær. Nær kysten gjelder dette også i ytre Oslofjord, Agder, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Ellers i landet er det stort sett farbar is for personer på uregulerte vann. På små vann er istykkelsen 30-70 cm i lavlandet og 40-100 cm i fjellet. Fra Nordland og sørover har mange vann hatt forbigående nedbør og mildvær, helt opp til omtrent 1000 moh. I indre og høyere strøk har ny tilfrysing gitt lagdelt is. Det øverste laget kan være tynt. I lavere strøk er det derimot ennå overvann mange steder. Overvann unngås best ved å følge etablerte skiløyper.
Denne vinteren har gitt uvanlig mye is i stikkrenner under veiene, og i grøfter og bekker. Ved mildvær tar vannet så nye og til dels uønskete veier. Vannstandshevningen i elvene løsner isen og setter den i drift. Der isen stopper opp kan det oppstå lokale oversvømmelser.
Regulerte vann
Reguleringsmagasinene er nå tappet ned til et normalt bunnivå, som normalt nås 6-7 uker senere. Ved stor nedtapping blir det større områder med oppsprukket is langs land, og større tapping enn normalt gir øket strøm i trange partier med svakere is. Mange magasiner har også grunne terskler hvor isen smelter fra undersiden ved lav vannstand. Slike områder får nå svekket is 6-7 uker tidligere enn i et normalår. Ellers på magasinene, hvor vannet står mer i ro, påvirkes ikke isforholdene nevneverdig av vannstanden. På www.nve.no/svekket is kan du se hvilke områder som normalt har svekket is på grunn av reguleringer.
Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is øke betydelig.
Binding mellom krystallene
Når isen er snøfri løser vårsolen opp bindingen mellom iskrystallene. Selv tykk is kan bli helt uten bæreevne etter noen dager med sol, særlig dersom nattefrosten uteblir. Heldigvis løsner vanligvis isen ved land først og danner en råk, slik at en ikke kommer seg ut på den farlige isen. I år med lite snø på isen kan derimot oppløsningen skje før landløsningen. Men så lenge det ligger snø på isen er den beskyttet mot denne nedbrytningen.
Skittengrå farge og ”gynging”
Våris med lite bæreevne har en skittengrå farge, tydelig vertikal krystallstruktur og gynger når en går på den. Isen brytes hovedsakelig ned ovenifra, men smelter også nedenifra der det er strøm i vannet.
Test isen
Test isen dersom du er i tvil. En kraftig skrutrekker veier ikke mye og gir en god indikasjon på hardheten til isen. Om våren er det nemlig ingen klar sammenheng mellom istykkelse og bæreevne. Selv tykk is kan være uten bæreevne. Når skrutrekkeren kjøres ned i isen med stor kraft vil den stoppe etter 2-3 cm i god stålis. Du kan ferdes relativt trygt på 10 cm stålis. På dårlig våris slår en derimot lett gjennom 10-20 cm is. Se også etter endringer i overflaten som tyder på at isen har lagt seg til ulik tid. Sjekk istykkelsen på nytt når du krysser slike skillelinjer.
