Man finner nå både trygge og utrygge vann i lavlandet, mange steder dekket av snø. Sen islegging gir større usikre områder der vann strømmer under isen enn vanlig for årstiden.
Østlandet
Til tross for vekslende temperaturer rundt frysepunktet har mange små og mellomstore vann i lavlandet farbar is, men de fleste er også snødekte. Vann i størrelsesorden 1-5 km er også stort sett farbare fra ca. havsnivå ved Oslo stigende til ca 200 moh mot Agder. Større vann må man dele etter dybden. Stort sett er store og grunne vann islagt og farbare. Store og dype vann er under islegging i lavlandet, mens de nå er islagt i fjellet. På store vann finner man alle kombinasjoner av trygg og utrygg is, men stort sett regner vi ennå store dype vann i lavlandet som farlige, med unntak av noen av de mindre dalsjøene som har vært islagt i flere uker. Mot vannskillet i vest og nord har det kommet en god del snø og isen er til dels lagdelt med to til tre relativt tynne lag. Selv om det er vesentlig tynnere islag enn i et normalår har isen vært farbar der vi har mottatt observasjoner.
Resten av landet
De tre siste ukene har svært mange vann islagt seg i lavlandet nær kysten fra Rogaland til Nordland. Mange av disse er ikke farbare ennå, særlig i sør og nær kysten. I Finnmark og Troms er så godt som alle vann farbare. I lavlandet fra Nordland og sørover er de fleste store og dype lavlandsvann under islegging, og regnes som ufarbare. Desto mindre og grunnere vannet er, desto større sjanse er det for at isen er blitt minst 10 cm. Enda en stund må vi regne med å finne både farbare og utrygge vann i samme område. Desto lenger sør man er, desto høyere må man for å finne farbar is.
I fjellet er de fleste små og mellomstore vann farbare, men lengst sør må man opp i anslagsvis 700-800 moh. Det er store forskjeller i år lengst sør, og det generelle budskapet er at isen er tynn der det ligger mye snø, gjerne bestående av flere tynne islag. Enkelte steder er det observert vann med 1 m snø uten is under. Der isen la seg nylig, og det er avblåst, har isen derimot vokst raskt og er allerede farbar. Islagene kombinert med bæreevne i snøen vil normalt holde en skiløper, men det er ikke uten risiko. Marginene er da svært små dersom det er enda tynnere is et annet sted enn det ble målt. Isen blir også svært sårbar mot smelting nedenifra der vann strømmer under isen.
Sen islegging gir større usikre områder der vann strømmer under isen enn vanlig for årstiden, og også dårligere elveis.
Ismeldingens gyldighet
Ismeldingen omfatter ikke motorisert ferdsel, elveis og fjordis.
Strømmende vann
Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is øke betydelig.
Sikkerhet
Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.
Ekstremsport
Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Hemmeligheten ligger her i å være trenet på å falle i kaldt vann, ha med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, være flere sammen, og dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike «ekstremsport»-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var.
Islegging
Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.
Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.
Regulerte vann
Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE holder på med å etablere en landsdekkende database hvor det er markert med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Foreløpig er 529 av landets 857 magasiner vurdert. Kartet finnes på www.nve.no/svekketis.
