– Kameraet fanger opp både laks og sjøaure når de passerer, og et AI-system sorterer ut alle opptak med fisk. Disse sendes til Skandinavisk Naturovervåking for videre behandling og rapportering. Vi får tall på laks og sjøaure fordelt på kjønn og størrelse.
Inntrykket i Mandalselva er som i de andre sørlandselvene, altså en svak oppgang av laks i elva sammenlignet med det som er normalt, sier Eivind Hellerslien, spesialrådgiver i Å Energi Vannkraft.
Prosjektet «Overvåking av oppvandrende laks i Mandalselva» er i regi av «Flerbruksplan Mandalsvassdraget», se «Fakta» nedenfor.
Tidligere i sommer ble kamera og teknisk utstyr for filming og bildebehandling montert i Haugefossen, som ligger i Mandalselva i Agder.
– Resultatene tyder på at systemet har fungert godt gjennom sommeren. Jevnlige, oppdaterte tellinger vil gi et verdifullt grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning av laksen i Mandalselva, sier Hellerslien.
Norske laksebestander er på et historisk lavt nivå. I 2024 var antallet laks som returnerte fra havet til Norge det laveste som noen gang er registrert. Det var spesielt færre mellomstor og stor laks, det vil si laks større enn 3 kilo, som sviktet i 2024, men det var også betydelig færre smålaks.
Mandalselva er et av de viktigste laksevassdragene i Sør-Norge og har siden 2006 hatt status som Nasjonalt laksevassdrag. Også i Mandalselva sviktet oppgangen av laks i 2024. Det resulterte i stans i laksefisket og strengere fiskeregler i den perioden elva var åpen for fiske.
Hans Stusvik er leder i Mandalselva Elveeigarlag. Han sier at samarbeidet gjennom «Flerbruksplan Mandalsvassdraget» har vært viktig i arbeidet med forvaltningen av elva.
– For elveeierlaget bidrar dette til å sikre korte kommunikasjonsveier til Å Energi, Statsforvalter, Fylkeskommunen og kommunene når dette kreves. I tillegg bidrar det til en større forståelse for å iverksette tiltak for å sikre reproduksjon av laks, sier Stusvik.
Videre sier han at kameraet i Haugefossen vil være essensielt i datainnsamlingen.
– Når fiskereglene i disse krisetider for laksen endres dramatisk og det tidligere var fangstrapportene som var datagrunnlaget, må man ha andre metoder for å estimere lakse- og sjøørretoppgangen. Jeg håper og tror dette er en begynnelse på å få flere observasjonsposter i elva. Først da kan vi være sikre på at fiskeregler er tilpasset innsiget av laks og gytebestandsmål oppnås.
