I Agder er rypetettheten høy, noe som viser at bestanden er på vei opp igjen, opplyser Statskog i en pressemelding.
Dermed er det gode tall for rype- og skogsfugl-bestanden i Agder-fylke.
Årets telling er mer omfattende enn noen gang og gjennomføres etter en vitenskapelig metode. I august har frivillige landet rundt gått om lag 5 000 kilometer i Statskogs jaktterreng, noe som tilsvarer avstanden mellom Norge og Mongolia. Nå er konklusjonen klar.
Resultat for skogsfugl
Det er også ganske høye tettheter av skogsfugl (tiur, røy, orrfugl), til tross for en middels god overlevelse av kyllinger.
– Dette kan være påvirket av en varm og tørr vår i sør med lite insekter og tidligere parringsleik-tidspunkt enn normalt, sier Breisjøberget.
Positivt bilde over tid
Statskog har siden 2006 gjennomført stadig mer omfattende tellinger, og har etablert et system hvor jakttrykket varierer i takt med bestandene. I dårlige år slipper få eller ingen jegere til, i gode år slipper flere til.
– Trenden over to tiår tyder på at vi får til å kombinere en godt regulert jakt med livskraftige bestander i våre jaktområder. Vi ser også at noen enkeltområder løfter seg ut av en periode med elendige tall. Det gjelder blant annet områder i Troms, Nordland og Dovre, sier Breisjøberget.
Lokale variasjoner
Det er variasjoner innenfor det store bildet. Nord i Trøndelag er det noe svake resultater. I nordøstlige deler av Troms er det registrert så få kyllinger at tellingene tilsier at det ikke blir åpnet for jakt.
– Både skogsfugl og rype er bedre tilpasset enkelte typer terreng enn andre, og noen leveområder gir grunnlag for høyere tettheter enn andre områder. Men å forklare lokale variasjoner er svært vanskelig, sier Breisjøberget.
Vil få krasj-sesonger
Utviklingen i hønsefuglbestanden påvirkes av mange forhold og svinger mye. Et rypepar legger rundt 10 egg. Deretter følger omfattende, men varierende tap av egg og kyllinger.
– Den viktigste påvirkningsfaktoren er predasjon, altså hvor mange som tas av rovdyr og rovfugl. Om det er rikelig med andre byttedyr, som mus og lemen, kan bestandene av hønsefugl ta seg kraftig opp på kort tid. Om både predasjon og andre forhold blir negative samtidig, kan vi få såkalt «krasj» i bestandene, altså svært lave bestandstall. Disse utslagene er naturlige og midlertidige, og derfor er det avgjørende å se utviklingen over tid, sier Breisjøberget.
