– Vi er bekymret over konsekvensene av at mange sliter med å få endene til å møtes. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer svarer mange at de legger seg sultne, ikke får betalt regninger på grunn av pengemangel og spiser mindre og dårligere mat, sier koordinator for Frelsesarmeens sosiale arbeid og offiser, Irene Mathisen.
Mathisen har i mange år jobbet med matutdeling i Frelsesarmeen, både som leder av Oslo slumstasjon og det siste året har hun reist rundt i landet og bistått andre matutdelinger i Frelsesarmeen som har utfordringer med økte matkøer.
Frelsesarmeen har omlag 70 steder som deler ut mat rundtomkring i Norge.
Barnefamilier sliter
I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for andre kvartal svarer 1 av 3 foreldre at de sliter med å få endene til å møtes.
– Barnefamilier utgjør om lag halvparten av de som kommer til våre matutdelinger i Norge. Vi vet at denne gruppen har det spesielt tøft økonomisk og det er dessverre fortsatt over 100.000 barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, sier Mathisen.
Før sommeren meldte Frelsesarmeens at det har vært en dobling av folk som ber familie og venner om nødvendig økonomisk hjelp.
Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen som sådan, foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir. Fattigdomsbarometeret andre kvartal ble gjennomført i mai 2024, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1001 personer over 18 år.
Forsøker å få folk ut av matkøen
Matkøene til Frelsesarmeen har økt kraftig de seneste årene.
– Vi prøver så godt vi kan å få folk ut av fattigdomsspiralen. Frelsesarmeen skal være mer enn en matpose og vi jobber derfor hardt for å få folk ut av våre matkøer. Det kan være ved å gi økonomisk veiledning, hjelpe folk inn i arbeid eller være en brobygger over til NAV, sier Mathisen.
Frelsesarmeen er gjennom Fretex Norges største arbeidsinkluderingsbedrift og hjelper folk inn i arbeid gjennom blant annet jobbspesialister og tiltak som «Med håp i bagasjen».
– Samtidig er det viktig å huske at mange i våre matkøer ikke kan jobbe, det er mange som er uføre og minstepensjonister. Vi prøver imidlertid å gi folk med ulike utfordringer jobb i flere av våre tjenester i Frelsesarmeen, eller i bedrifter som kan legge til rette for de, sier Mathisen.
Tall fra Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer 2. kvartal:
- 43 prosent av befolkningen svarer at de har fått forverret økonomi de seneste 6 månedene.
- 38 prosent av befolkningen har kjøpt mindre mat eller mindre sunn mat enn de ellers ville gjort på grunn av endringer i økonomien siste 6 måneder.
- 21 prosent av befolkningen svaret at det er utfordrende å få endene til å møtes (80 prosent av disse har kjøpt mindre eller mindre sunn mat siste 6 måneder)
- 32 prosent av foreldrene sliter med få endene til å møtes
- 16 prosent av befolkningen er helt eller delvis enig i at de opplever seg selv som fattig. Flest svarer dette i Sør-Norge og på Vestlandet med 18 prosent.
- 16 prosent av befolkningen har fått regning de ikke har klart å betale i tide fordi de har manglet penger. 26 prosent av foreldrene svarer det samme.
- 15 prosent har spurt familie og venner om økonomisk hjelp til nødvendige utgifter
- 11 prosent av befolkningen har hoppet over måltider og 7 prosent har lagt seg sultne fordi de ikke har råd til å spise seg mett. Hele 10 prosent svarer at de har lagt seg sulten på Veslandet på grunn av pengemangel.
