– Stadig flere byer innfører bompenger, men bompenger er usosialt og rammer de med dårligst råd, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, i en pressemelding.
Blant husholdninger med lave inntekter, svarer fire av ti at økte bompenger vil bli en utfordring for økonomien.
– Bompengene er like for alle, og derfor slår det skjevt ut. De med lavest inntekt merker økte bompenger mest, sier Handagard.
– En økning på fem hundre kroner i måneden kan tilsvare det folk får i regning når en ny by innfører bomring, legger hun til.
I Norge er det mange bomstasjoner, og du kan se en oversikt over hvor mange bomstasjoner som er i drift i dag.
Nylig har byer som Kristiansund, Haugesund/Karmøy og Tønsberg innført bypakker der bompenger utgjør store deler av finansieringen. Kristiansand og Fredrikstad/Sarpsborg har inngått byvekstavtale med staten, som også betyr bomring.
Store økninger på fire år
Fra forrige stortingsvalg er det nå stadig færre som slipper unna bompengene. I 2021 var det 18 prosent som svarte at de ikke betalte bompenger, mot 13 prosent i årets undesøkelse. Forskjellene er enda større når man ser på bosted. I mindre byer og tettsteder har andelen som ikke betaler bompenger stupt fra 30 prosent i 2021 til 19 prosent i 2025.
– Flere betaler bompenger, og regningene er høyere. Bypakker og byvekstavtaler betyr at du ikke kan kjøre inn til byene uten å betale bompenger. Men når små byer uten et dekkende kollektivtilbud innfører bypakke, har ikke folk andre alternativ enn å betale i bomringen, sier Handagard.
I fjor betalte bilistene inn om lag 15,5 milliarder 2024-kroner i bompenger, viser foreløpige tall fra bompengeselskapene. Tilbake i 2021 var tallet 13,4 milliarder (2024-kroner).
– Nå har vi bomringer rundt tretten norske byer, og vi er bekymret for at det blir enda flere, uten en skikkelig debatt om hvor usosialt dette rammer.
