Lærdalselva er et nasjonalt laksevassdrag, og laks og sjøørret går naturlig i ca. 24 kilometer til Sjurhaugfossen. Ved hjelp av fire laksetrapper er det mulig for fisken å vandre ytterligere ca. 16 kilometer for å gyte.
Lærdalselva er den desidert største lakseelva i Sognefjorden, men denne viktige nasjonale bestanden er vurdert å være i dårlig forfatning.
Laksebestanden i Lærdalselva er utsatt for en rekke negative påvirkninger. Det første kraftverket ble satt i drift i 1974, og i dag er drøyt en tredel av vassdragets tilsig regulert. I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist, og etter flere behandlinger ble elva friskmeldt i 2017.
Neste steg er å få laksen tilbake, og rapporten Undersøkelse av fremtidig behov og muligheter for kultivering av fisk i Lærdalselva er tenkt som et hjelpemiddel. I prosjektet har forskerne samlet kunnskap om fiskebestandene og de fysiske forholdene for å identifisere hvilke effekter kraftreguleringen og andre fysiske endringer har på livet i vassdraget. Målet er å finne tiltak som kan føre til så stor økning i produksjonen av laks og sjøørret som mulig.
– Vi har gjort en grundig analyse av Lærdalsvassdraget gjennom å samle og strukturere kunnskap av betydning for produksjonen av fisk. I rapporten foreslår vi konkrete tiltak for kultivering av fisk, sier seniorforsker Sten Karlsson i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har ledet arbeidet.
