– En undersøkelse gjort av Opinion på vegne av O. Kavli AS viser at flere resirkulerer aluminiumstuber. I 2023 var det fortsatt flere som kastet tubene i restavfallet enn dem som resirkulerte. 60% kastet fortsatt tubene i 2023, men det er en forbedring på 10% fra 2018.
– Vi er glade for å se at nordmenn stadig blir flinkere til å resirkulere aluminiumstubene, og at opplysningsarbeidet bidrar til det.
Vi er jo utålmodige på å få snudd brøken, slik at det blir flere som resirkulerer enn dem som kaster i restavfallet. Det tror vi at vi skal få til med dyktige samarbeidspartnere som kan bidra til å gjøre en forskjell gjennom nasjonale engasjement som for eksempel Aksjon Gjenvinning, sier Administrerende direktør i Kavli, Kristine Aasheim.
Uendelig gjenvinning
Aasheim er overbevist om at det fortsatt er behov for å drive kunnskapsformidling og bevisstgjøring for å bidra til at enda flere resirkulerer i fremtiden.
– Det gir store miljøgevinster å resirkulere brukt glass og metallemballasje. En 100% resirkulert tube vil gi en energibesparelse på hele 95%, og aluminium kan resirkuleres i det uendelige, sier Administrerende direktør i Kavli, Kristine Aasheim.
Undersøkelsen til Opinion viser tydelig at jo flere som vet at tuben er resirkulerbar, desto flere resirkulerer den. Men fortsatt havner 60% av Kavli-tubene i restavfallet. Det vil Aasheim og Kavli gjøre noe med.
– Mange vet ikke hvordan de skal resirkulere aluminiumstubene med smøreost. Det du gjør er at du klemmer ut så mye som mulig av innholdet, så kaster du korken i plast og tuben i metall. Det er viktig at du resirkulerer tuben, selv om den har litt matrester igjen inni. Den skal uansett ikke i restavfallet, påminner Aasheim.
Å lage noe av gjenvunnet aluminium krever kun 5% av energien som trengs for å produsere noe av helt ny aluminium. Det betyr at du kan spare 95% utslipp ved å resirkulere aluminiumsemballasje.
Gir oss ikke
Å vite hvordan man skal sortere matavfall er heller ikke en enkel oppgave i de fleste husholdninger. Noen har begrensede kastemuligheter, og noen vet ikke hvordan de skal sortere ulik emballasje.
– Vi ser at flere stiller oss spørsmål om dette. Ved å spre kunnskap kan vi endre vaner for hvordan både metall, plast og annet skal sorteres. For oss er det viktig å formidle at Kavli-tuben, som det tross alt selges 20 millioner tuber av hvert år, er 100% resirkulerbar. sier Aasheim. Hun slår deretter fast at alle Kavli-tuber skal eksempelvis sorteres som plast og metall-emballasje, hvor korken går i plast og tuben går i metall.
– Og husk, selv om det er litt matrester inne i tuben er det ingen hindring for at du kan kaste den på gjenvinningsstasjonen, og bidra til at tuben går inn i gjenvinningsløpet, påminner Aasheim.
Gjennom de siste årene har det kommet tiltak som bedre merking på emballasjen, noe som skal gjøre det enklere for forbrukeren å vite hvordan man skal sortere avfallet.
– Vi kommer til å fortsette å engasjere oss og rekruttere flere gjenvinningshelter til alle vet at de kan resirkulere Kavli-tuben, sier Aasheim.
Aksjon gjenvinning
Også i år er Kavli og Kavlifondet med på den årlige nasjonale konkurransen Aksjon Gjenvinning sammen med Forskerfabrikken, Hydro og Norsk Metallgjenvinning. Gjennom aksjonen lærer 5. til 7. klassinger over hele Norge om gjenvinning og verdikretsløp. Konkurransen går ut på at man skal samle inn så mye brukt metall og aluminiums-emballasje som mulig innenfor aksjonsperioden. I tillegg får elevene en kreativ oppgave som klassen kan løse sammen.
– Vi har håper at like mange ønsker å delta i årets aksjon som starter i oktober, og kanskje slår vi rekorden enda en gang. Sammen med aksjonsleder i Forskerfabrikken, Anne Eriksen, har vi rekruttert inn flere nye og spennende samarbeidspartnere som vi l tror vil rekruttere enda flere til aksjonen, forteller en engasjert Aasheim.
