– Med en stadig mer anspent verdenssituasjon som bakteppe, er det urovekkende at myndighetene ikke har bedre oversikt over hvilke havner som kan true samfunnssikkerheten om de blir satt ut av spill, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Norge er en kystnasjon med over 3000 havner og kaianlegg. 90 prosent av alle varer som går inn og ut av landet, har vært innom en havn. Anleggene er også viktige for fiskerinæringen og innenriks trafikk.
Noen av havneanleggene er så store og sentrale at de er viktige for hele samfunnet og Norges sikkerhetsinteresser.
Riksrevisjonen har undersøkt hva myndighetene gjør for å sikre disse havnene.
Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede ansvaret for sikringen av norske havner.
Undersøkelsen viser blant annet at departementet har kjent til sårbarheter i viktige havner, men at de har kommet sent i gang med å kartlegge hvilke deler av havnene som kan være viktige for nasjonale sikkerhetsinteresser.
– Det betyr at myndighetene ikke vet om det finnes verdier i norske havner som burde vært beskyttet av hensyn til Norges sikkerhetsinteresser. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener også at kartleggingen burde kommet lengre. Dagens sikkerhetssituasjon tilsier at departementet burde vært på ballen tidligere, sier Schjøtt-Pedersen.
Har ikke undersøkt alternativer
Nærings- og fiskeridepartementet har heller ikke undersøkt om det finnes alternative løsninger hvis sentrale havneanlegg blir satt ut av spill, eller sørget for at Kystverket fører oversikt over hvilke alternativer som kan brukes hvis samfunnsviktige havneanlegg skulle bli utilgjengelige.
Departementet viser selv til at hele transportsektoren er viktig for samfunnssikkerheten, og at det er summen av sikringsarbeidet på hver enkelt del som bidrar til å styrke samfunnssikkerheten.
– Det mener vi er for passivt. For noen havner finnes det neppe alternativer. Vi mener at en oversikt over hvilke havner som er strategisk viktige for samfunnet, ville gitt departementet vesentlig informasjon når de skal vurdere hvilke havneanlegg de skal prioritere fremover, sier Schjøtt-Pedersen.
Flere svakheter
Samfunnsviktige funksjoner og kritisk infrastruktur er helt sentralt for myndighetenes arbeid med å sikre transportsektoren mot trusler og angrep.
Det maritime sikringsregelverket ivaretar sikringen av havnene, men det er ikke nok til å sikre at samfunnet får dekket sitt behov for varer. Da må myndighetene få på plass andre tiltak. Det har de ikke gjort.
I tillegg viser undersøkelsen at
- Kystverket ikke får havneanleggene til å gjøre nye sikkerhetsvurderinger når trusselbildet endrer seg
- Nærings- og fiskeridepartementet og Kystverket har for liten oppmerksomhet på hvor viktig cybersikring er for havneanleggene
- Nærings- og fiskeridepartementet fortsatt ikke har avklart om havneanlegg med innenriks passasjertrafikk skal pålegges sikringstiltak.
– Konsekvensen av disse svakhetene er at myndighetene ikke har sørget for god nok sikring av norske havner. Samlet sett mener vi det er kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen har i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet en offentlig versjon av undersøkelsen for publisering som er så fullstendig som mulig.
Det betyr at graderte opplysninger er fjernet og en del informasjon er skrevet om og gjort mindre detaljert.
