94 nordmenn har så langt i år fått et nytt, livreddende organ. Det er en økning fra samme periode i fjor, da 78 pasienter fikk hjelp i løpet av første kvartal.
19 av disse pasientene har fått en nyre fra levende donor, altså en slektning eller venn, mens til sammen 80 nyrer og øvrige, vitale organer kommer fra donorer som døde ved ett av landets 28 donorsykehus.
Store forskjeller mellom sykehusene
Statistikken viser også at donorsykehusene har nokså ulike donorrater. Dette er noe fagmiljøet og Stiftelsen Organdonasjon har hatt fokus på i lengre tid.
– Vi fortsetter å se til dels store, uberettigede variasjoner mellom de enkelte donorsykehusene, korrigert for pasienttall og funksjon. Hvorfor er det slik? spør Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.
– Dette er en av tingene som vi håper vil bli tatt tak i, som et resultat av rapporten som snart er på vei til Helsedepartementet. Den er utarbeidet av en bredt sammensatt, nasjonal gruppe, og skal svare ut hvordan vi kan øke donorratene i Norge, sier Sekowski.
Et av hovedpoengene i rapporten er at hele donasjonsvirksomheten må profesjonaliseres for å sørge for at ikke tilfeldigheter og graden av ressurser skal avgjøre om organdonasjon blir vurdert ved et dødsfall eller ikke.
Du kan lese mer om familien som fikk beskjed om at Isabelle (19) hadde 36 timer igjen å leve. I artikkelen får du lese mer om Bjørg-Irene Erlandsen og søsteren Marianne Svendsen som mistet faren sin. Les mer her.
