Tidlig i sesongen trekker hoggormen ofte til åpne plasser slik at de kan sole seg. Det er derfor ikke uvanlig å kunne støte på en ouggorm som ligger og soler seg på stien eller en stein. Se deg ekstra godt når du går på slike steder.
– Hoggormen er ofte treig tidlig vår, noe som gjør at den kan bruke lengre tid på å oppdage deg og hunden din. Tramp derfor gjerne litt ekstra hardt når du går på steder der du tror at hoggormen kan holde til, slik at den kan rekke å gjemme seg før du kommer, forteller veterinær Sara Solheim.
Farligst å bli bitt i labben
Hunder blir som oftest bitt i snute eller labb. De fleste tror at hoggormbitt i snuten er de farligste, da man er redd for at hevelse skal presse på luftveiene, men slik er det ikke.
– Hunder som blir bitt i labbene risikerer å få de mest alvorlige symptomene. Blodsirkulasjonen i beina er bedre samtidig som det er mindre vev som tillater hevelse. Dette gjør at giften raskere tas opp i kroppen, sier Solheim.
Mengden innsprøytet gift har stor betydning for hvor dårlig hunden blir. Noen ganger er det et såkalt «tørrbitt», altså at ormen ikke har sprøytet inn gift i det hele tatt. Andre ganger sprøytes mye gift inn.
– Hoggormgiften er en blanding av flere giftstoffer og enzymer som påvirker blant annet blodet, nyrene og leveren. I enkelte tilfeller kan hjertet og lunger også bli påvirket, forteller Solheim.
Symptomer på ormebitt
- To små hull eller prikker der ormen har bitt
- Rød eller blålig, smertefull hevelse på bittstedet som sprer seg
- Slapp og trøtt
- Feber
- Sikler, kaster opp eller slutter å spise
- Peser/ puster raskt
- Bleke slimhinner
- Raske hjerteslag
- Blod i urinen
- Blødninger i slimhinner og hud
- Kramper eller kollaps
