Veiene er selve ryggraden i den norske beredskapen. De er ikke bare asfalt og trafikk – de er livsnerven som binder landet sammen. Når de fungerer, fungerer Norge. Når de svikter, stopper hverdagen opp og sikkerheten vår trues. Solide veier og beredskap henger derfor tett sammen.
Totalberedskapskommisjonen har vært tydelige: «Nå er det alvor.» Norge må ha en sterk infrastruktur som sikrer transport av både militære styrker og sivile ressurser.
– Likevel inneholder totalberedskapsmeldingen få konkrete tiltak eller bevilgninger for å styrke veinettet. Det er bekymringsfullt, sier Rikard Gaarder Knutsen, fagsjef i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Arbeidet kan ikke settes på vent
Regjeringen trekker frem behovet for en strategisk korridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Dette er viktig både for beredskap, forsvar og næringsliv.
Problemet er at det i Totalberedskapsmeldingen ikke følger med konkrete forslag til gjennomføring, mener OFV. I stedet peker regjeringen på at «tiltaket vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser» og at de tre landene først må kartlegge flaskehalser og vurdere regelverksendringer før investeringsbehovene konkretiseres.
OFV er opptatt av at dette arbeidet må komme raskt i gang. Veier, havner og jernbane er avgjørende for å sikre at både sivile og militære ressurser kan flyttes raskt i en krisesituasjon.
– For Norges del er spesielt Trøndelag og Ofoten utpekt av NATO som kritiske områder for mottak og forflytning av allierte forsterkninger. Som Forsvarskommisjonen har understreket, er evnen til alliert mottak og understøttelse av forsterkninger et av Norges viktigste bidrag til nordisk og nordeuropeisk sikkerhet i årene fremover. Hvis infrastrukturen rundt strategisk viktige områder svikter, svekkes både Norges og NATOs forsvarsevne, sier Gaarder Knutsen.
Forfallet på fylkesveiene må stanses
Totalberedskapsmeldingen peker også på fylkesveienes rolle i beredskapen, både for sivil og militær bruk. Likevel inneholder den ingen konkrete tiltak for å forbedre tilstanden.
– Dårlige fylkesveier utgjør en direkte trussel mot beredskapen, og forfallet er godt dokumentert. Statens vegvesen anslår at vedlikeholdsetterslepet er på over 100 milliarder kroner, og det reelle behovet er trolig enda større. Vedlikeholdet går altfor sakte, fastslår Gaarder Knutsen.
Rådgivende Ingeniørers Forenings rapport om tilstanden på fylkesveinettet fra 2023 viser at kun fire prosent av fylkesveiene asfalteres årlig, noe som betyr at det tar nesten 25 år mellom hver gang en fylkesvei får ny asfalt. Samme rapport slår fast at det trengs minst 1,5 milliarder kroner årlig bare for å forhindre at forfallet øker.
– Vi mener det er avgjørende å få på plass bedre ordninger for oppgradering av fylkesveiene. Den øremerkede tilskuddsordningen for fylkesvei i 2025 er på under 500 millioner kroner – langt under det som er nødvendig for å stoppe forfallet. I tillegg bør rentekompensasjonsordningen og den nye tilskuddsordningen til militær mobilitet økes betydelig, sier Gaarder Knutsen.
Det haster å styrke infrastrukturen
Stortinget har allerede vedtatt å styrke finansieringen av fylkesveiene gjennom behandlingen av NTP 2025–2036, med særlig vekt på trafikksikkerhet, næringsveier og beredskapsveier. Regjeringen må følge dette opp raskt og sikre en betydelig opptrapping allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2025.
– En styrket rentekompensasjonsordning og økte øremerkede midler vil sikre at investeringer i fylkesveiene ikke skyves ut i tid, men faktisk blir gjennomført. Dette er avgjørende for å sikre trygg ferdsel, redusere etterslepet og styrke veienes beredskapsfunksjon, sier han.
– Det haster å styrke infrastrukturen. Veiene må rustes opp slik at de fungerer når vi trenger dem mest. Stortinget må ta grep nå. Totalberedskapskommisjonen har vært tydelige på hvor avgjørende veiene er for beredskapen, men regjeringens oppfølging i Totalberedskapsmeldingen mangler både konkrete tiltak og finansiering. Norge kan ikke vente med å ruste opp veiene til en krise oppstår – da er det for sent, sier Rikard Gaarder Knutsen.
