Skjermbrukutvalget la i november 2024 fram sin NOU «Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid», og nå har Kunnskapsdepartementet hatt rapporten ute på høring.
Medietilsynet mener at utvalget har utarbeidet et grundig og balansert kunnskapsgrunnlag om hvordan skjermbruk kan påvirke barns helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Samtidig påpekes utfordringen som ligger i at mandatet var avgrenset til innspill på områder der utfordringer er tilstrekkelig godt dokumentert.
Sosiale medier krever annen type risikovurdering
– Vi er enig i at statens politikk skal være kunnskapsbasert. Samtidig går den teknologiske utviklingen svært raskt, og forskningen kommer alltid til å henge etter. Derfor har Medietilsynet i sitt høringssvar påpekt at det i noen sammenhenger er nødvendig å agere ut fra et føre-var-prinsipp for å beskytte barn og unge, sier direktør Mari Velsand.
Hun viser i denne sammenheng til at dette er en kjent tilnærming, eksempelvis når det gjelder utgangspunktet for å sette aldersgrenser på film og tv-program.
– Dette er selvsagt mer komplekst for sosiale medier, der en enorm informasjonsflom flyter på tvers av landegrenser og jurisdiksjoner, mye innhold publiseres direkte, og algoritmer spiller en viktig rolle. Derfor må det tas utgangspunkt i en annen type risikovurdering enn man tradisjonelt har gjort når aldersgrenser har vært vurdert. Men det er dokumentert at mange barn og unge eksponeres for påvirkning i sosiale medier som kan være både skadelig og ulovlig. Derfor mener vi at et føre var-prinsipp bør legges til grunn, sier Velsand.
Regulering av de globale plattformene
Medietilsynet støtter Skjermbrukutvalget i at myndighetene må bidra og støtte foreldre i å beskytte barn på nett, og påpeker i sin høringsuttalelse at det derfor er avgjørende at plattformene som tilbyr tjenester til barn og unge, må reguleres og stilles til ansvar.
– Norske myndigheter må derfor få fortgang i arbeidet med å gjennomføre den europeiske forordningen Digital Services Act, DSA, i norsk rett. Her ligger det verktøy som blir viktige for å følge opp at de store globale plattformene i større grad beskytter barn og unge i sine tjenester, sier Velsand.
Medietilsynet etterlyser reell alderskontroll
Medietilsynet støtter Skjermbrukutvalget i at aldersgrenser i sosiale medier bør settes ut fra en vurdering av risikoen for å bli eksponert for skadelig innhold og design, og påpeker at personvernregelverket er lite egnet for å beskytte barn og unge mot dette. Utvalget mener at det ikke bør settes en myndighetsbestemt aldersgrense for alle sosiale medier, men at plattformene selv bør sette aldersgrenser, ut fra en vurdering av innhold og egenskaper ved tjenesten.
– Medietilsynets foreløpige syn er at det er gode grunner til at ansvaret for å vurdere hvilke aldersgrenser som skal gjelde, bør ligge hos noen uten sterke økonomiske interesser i utfallet av vurderingen. Men vi mener det trengs en grundigere utredning før vi kan ta endelig stilling til hvordan aldersgrenser i sosiale medier best kan fastsettes, sier Velsand.
Hun understreker at det også er viktig at lovverket oppdateres når det gjelder hva som kan anses som skadelig innhold, og det da må tas hensyn til de sosiale medienes spesielle egenskaper.
Medietilsynet mener en effektiv alderskontroll er en forutsetning for å håndheve aldersgrensen i sosiale medier, og påpeker at dagens løsning med selvrapportering av alder, ikke fungerer. I høringsuttalelsen etterlyses en grundig utredning av alderskontroll og eID i Norge, der hensynet til barns personvern, ytings- og informasjonsfrihet må tillegges vekt.
