– Vi er svært bekymret for situasjonen vi ser nå. Når flere og flere barn går sultne til sengs, betyr det at barn får brutt sine helt grunnleggende rettigheter på denne regjeringens vakt, sier direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge, Sara Bondø.
De siste årene har det vært en kostnadseksplosjon på en rekke grunnleggende varer som mat, bolig og strøm. Rapporten, som bygger på en undersøkelse blant ungdommer i alderen 15-19 år, viser at husholdninger hvor begge foreldre jobber heltid nå ser ut til å være en utsatt gruppe:
Hele 4 av 10 som føler at de har dårlig råd, har to foresatte som jobber fulltid.
Normalt forbindes husholdninger hvor begge foresatte jobber heltid med en robust økonomi. Denne utviklingen er dramatisk, og viser at flere barn og unge nå kjenner konsekvensene av den langvarige dyrtiden på kroppen. Av de 845 ungdommene i undersøkelsen, svarer 1 av 5 at familien deres har dårlig råd.
– Når familier hvor begge foreldre er i fullt arbeid sliter med å få endene til å møtes, er det helt åpenbart at det trengs handling. I undersøkelsen kommer ungdommene med forslag til løsninger på krisen vi står i: økonomisk støtte og lavere levekostnader er gjennomgående tiltak. Dette må regjeringen ta på største alvor, sier Bondø.
Ungdom føler på økonomisk stress og skam
I undersøkelsen reflekterer ungdommene selv over hvordan det er å føle at familien har dårlig råd:
“Alt er bare dyrt, vet ikke engang om vi har dårlig råd eller om alt bare er for dyrt”
“Stresset med å ALLTID høre at vi ikke har råd. Og føle på at det er MITT ansvar. Noe som det ikke er”
“Vi har hatt god råd frem til etter sommeren, da sliter hele familien med å få ting til å gå rundt og jeg er ofte sulten fordi jeg ikke tørr å spørre om penger til mat eller vi har ikke råd til noen andre måltider en middag.”
“Det verste med å ha dårlig råd er å ikke kunne leve samme liv som andre og å føle på mye skam og engstelighet i ung alder”
Mange bidrar til økonomien hjemme
Et overraskende høyt antall – hele 17 % av ungdommene i undersøkelsen – svarer at de ser seg nødt til å bidra til familiens økonomi. Av de som oppgir at de har dårlig råd, svarte 45 % at de bidrar til familiens økonomi.
– Når de som normalt opplever å ha god råd sliter, kan vi bare forestille oss hvordan situasjonen er for dem som lever i vedvarende fattigdom. Nå er vi veldig bekymret for situasjonen hos familier på sosialhjelp, aleneforsørgere og andre grupper i risikosonen. Offentlige ytelser holder ikke tritt med de galopperende prisende, avslutter Bondø.
