Designet er nå kommet et viktig steg videre, og den andre versjonen er et mer modent design. Det er selskapet Vard fra Ålesund som står bak designet, som består av flere nyskapende løsninger utviklet i samarbeid med partnere fra den norske maritime næringen.
– Hurtigruten har vært en del av en næring med betydelig forurensning, og det er avgjørende at vi nå tar store grep for å redusere utslippene. Vårt mål er å ha et utslippsfritt skip i drift rundt 2030, sier administrerende direktør Hedda Felin i Hurtigruten.
Beregningene viser at skipet vil bruke rundt 40-50 prosent mindre energi enn dagens skip, noe som gjør det mulig å operere med batterier som hovedkilde til energien.
– Vi er fortsatt i forsknings- og utviklingsfasen, men vi har gjort betydelige framskritt, sier Felin.
Seil som kan heves og senkes
Et av de mest spennende elementene er de planlagte seilene, som kan heves og senkes etter behov. Foreløpige estimater indikerer at seilene kan redusere energiforbruket med rundt 10 prosent over tid. I tillegg vil solcellepaneler bidra med ytterligere 2–3 prosent energibesparelse.
– Vi ser fortsatt at vi kan spare mye energi på å ha nedfellbare seil med solceller, men dette krever grundige utredninger, blant annet med modelltester som skal gjennomføres de neste månedene. Vi har også endret type seil til en mer moden type som allerede er i bruk på lasteskip, sier driftsdirektør Gerry Larsson-Fedde i Hurtigruten.
Seiltypen som vurderes kalles OceanWings. De franskutviklede seilene er allerede i bruk på lasteskipet Canopée.
– Som i alle utviklingsprosjekter vil det bli justeringer i både design og spesifikasjoner underveis, legger Larsson-Fedde til.
Teknisk avansert
Skipet planlegges med kontraroterende propeller som hovedfremdrift, og batteriene vil ha en kapasitet på rundt 60 megawatt timer. To nedsenkbare thrustere akter sørger for optimal manøvrering ved havneanløp og gir økt sikkerhet gjennom redundans.
– Den mest sentrale delen av prosjektet er å redusere energiforbruket. Målet er å bruke vesentlig mindre energi enn dagens skip, noe som krever nyskapende løsninger, sier Larsson-Fedde.
Et annet tiltak er luftsmøring av skroget, der luftbobler pumpes under skroget for å redusere motstanden. Dette kan gi energibesparelser på 5–10 prosent. Kombinert med moderne skrogdesign, avansert bunnstoff og regelmessig vask av skroget, kan vannmotstanden reduseres betraktelig.
Foreløpige resultater viser også at bedre ventilasjons- og isolasjonssystemer, samt avansert energistyring, kan gi betydelige energibesparelser.
Såkalte «smarte lugarer» vil gjøre det mulig for gjestene å styre sitt eget energiforbruk. Gjennom en app og en skjerm på lugaren kan man styre varme og ventilasjon, samtidig som man får vite hvor mye energi som brukes. Det vil kunne øke gjestenes bevissthet rundt bærekraft.
– Vi tester allerede avanserte sensorer i slike lugarer, og i nær fremtid skal vi gjennomføre fullskalatester med gjester om bord, avslutter Larsson-Fedde.
