Resultatene i undersøkelsen overrasker forskerne.
– Den viser at det etter ti år med en positiv trend kom det en markant endring i 2014 med et mer negativt bilde i forhold til skoletrivsel.
Funnene i rapporten Trender i barn og unges helsevaner og trivsel kommer fra studien Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse (HEVAS). 500 forskere fra 50 land deltar i undersøkelsen som også beskriver trender fra de siste 40 årene. Rapporten omhandler norsk skoleungdom fra 6. 8. og 10. trinn, samt VG1-elever i Norge.
– Dette gir oss et helt unikt langtidsperspektiv der vi også kan se på helsevaner og opplevde helse- og trivsels-utfordringer på tvers av mange land, sier Oddrun Samdal.
Forskerne har nå mange nye data fra europeiske land, med sammenlignbare tall fra begynnelsen av 80-tallet frem til i dag. De er overrasket over funnene.
For de eldste guttene gjelder den negative utviklingen særlig for de siste 10 årene. For jentene øker både helseplager men også skole-stress gjennom hele perioden, med høyeste nivå for rapportert skolestress i 2022: 37% for jenter VG1 og 32% for 15-åringene. Jentenes rapporteringsnivå er dermed dobbelt så høyt som hos guttene.
I tillegg finner forskerne at helseatferden har endret seg.
Flere sentrale funn:
- For hele perioden finner vi en negativ utvikling i daglig frukt- og grønt spising. Andelen som verken spiser frukt eller grønnsaker daglig ble nesten fordoblet i tidsrommet 1986 – 2022.
- For noen av funnene som røyking/snusbruk, alkoholinntak og frokostspising ser forskerne at det etter en negativ utvikling på 1990-tallet var en positiv endring fram til 2006 eller 2010. Deretter en negativ endring frem til 2014 og så en utflating.
- Svak økning i fysisk aktivitet: Norge fikk for første gang en nasjonal poltikk med konkrete målsettinger for fysisk aktivitet i 2000. For barn og unge ble det definert at de burde være fysisk aktive 60 minutter per dag. Det har i perioden vært en svak positiv utvikling over tid for gutter i alle aldersgrupper og for 15-årige jenter og jenter i VG1. Likevel var det i 2022 bare 20% blant guttene og 15% blant jentene som innfridde de nasjonale målene, noe som viser at vi som nasjon har en lang vei å gå.
- Sosiale medier gir problematferd, men også viktige sosiale relasjoner
- For de fleste temaområdene i rapporten finner forskerne en negativ endring fra 2018-2022. Denne siste utviklingen kan tenkes å være knyttet til COVID-19-pandemien, med de belastninger som pandemien medførte: Økt isolasjon, skolesteging og restriksjoner i fritidsaktiviteter.
