På under fire døgn har godt over 30 000 personer signert oppropet, og ca. 70% er kvinner. Underskriftene vil overleveres Stortingets helsekomite før stortingsbehandlingen 3. desember.
– Vi opplever at oppropet mot å flytte abortgrensen til uke 18 har kanalisert et voldsomt engasjement fra de 30 000 menneskene som på kun fire dager har signert så langt. Vi spør oss om Stortinget har tatt inn over seg at vi er kommet til 2024, sier assisterende generalsekretær Maria Selbekk.
3. desember avgjør Stortinget om abortgrensen flyttes fra uke 12 til utgangen av uke 18. Nå har over 30.000 signert under oppropet mot utvidelse av abortloven.
– Forslaget om å utvide abortgrensen til uke 18 fjerner rettsvernet til fosteret nærmere halvveis inn i svangerskapet og peker ikke på noe alternativ for de kvinnene som i dag er beskyttet av lovverket. Vi er spesielt bekymret for de kvinnene som er utsatt for abortpress fra barnefar eller andre personer i sin omgangskrets. For disse kvinnene vil lovendringen føre til at de mister retten til selvbestemmelse – stikk i strid med lovgivers intensjon, sier Selbekk.
På 70-tallet var ikke fosterets utvikling allmennkunnskap. I dag kan alle gravide og deres familie følge barnets utvikling gjennom svangerskapet, og i uke 18 har fosteret utviklet eget fingeravtrykk, reagerer på omgivelsene, kan kjenne smerte og lage egne ansiktsuttrykk.
Teknologisk utvikling har satt oss i etiske dilemmaer som var utenkelig for noen generasjoner siden. Abort av én av flere fostre i et flerlingsvangerskap er et slikt eksempel. Forslaget om å utvide abortgrensen til uke 18 reflekterer en utdatert virkelighetsforståelse og møter ikke den nye virkeligheten vi står overfor i 2024.
Definisjonen «utgangen av 18. svangerskapsuke» er dessuten uklar og betyr at fosteret kan være minst en uke eldre. Da nærmer vi oss grensen for levedyktighet.
Nærmere halvveis ut i svangerskapet er det mange som har kjent at det er liv i magen. En abort på dette tidspunktet likner mer på en tidlig fødsel. Mange av de abortsøkende kvinnene er ikke klar over hvor velutviklet det aborterte fosteret er.
Det er heller ikke uvanlig at fosteret viser tegn til liv når det kommer ut. Dette er en vesentlig grunn til at hver fjerde jordmor i en undersøkelse fra 2021 oppgav at de ville bruke reservasjonsretten dersom abortloven ble utvidet til uke 18.
Forretningsutviklingen innen fertilitetsindustrien blant annet i California er urovekkende. Det utvikles nå nye genetiske tester som på sikt kan fastslå samtlige genetiske tilstander hos fosteret. Disse selskapene står snart klare til å selge sine tester til de nordiske landene, noe som vil utvide markedet for denne type tester i Norge. Dette kan påvirke samfunnets holdninger til personer med arvelige sykdommer og funksjonshemninger.
Forslaget åpner også for abort basert på kjønn, noe som ikke er lov i Norge i dag. Med Arbeiderpartiets forslag vil vi legalisere denne praksisen som ikke hører hjemme i vårt samfunn.
Forslaget tilbyr ingen alternativer for de kvinnene som beskyttes av dagens ordning. I de tilfellene hvor det blir påvist alvorlig sykdom ved fosteret, fungerer dagens system for enkelte som en viktig støtte. Det finnes også mange eksempler på kvinner som står under sterkt press om abort.
– Vi er dessuten bekymret for minoritetsspråklige som enten ikke får nødvendig informasjon og støtte, eller hvor det er sosialt press til å ta abort. For disse gruppene holder det ikke med rett til veiledning. Disse trenger vernet som ligger i en tidlig abortgrense.
