Dette ønsket Amathea, Sex og samfunn og Menneskeverd å vite mer om og har dermed fått Norstat til å gjennomføre en undersøkelse. Totalt deltok i underkant av 4 800 personer i undersøkelsen, hvor om lag 1 000 av disse svarte at de har vært uplanlagt gravide.
Undersøkelsen har i tillegg gitt innsikt i hvordan respondentene opplevde situasjonen, både i forkant og etterkant.
Resultatene vil presenteres på Litteraturhuset i Oslo fredag 16. februar.
Noen av hovedfunnene
- Sammensatte årsaker til valg om å fullføre eller avbryte svangerskap
- Behov for bedre oppfølging
- Støttetiltak kan påvirke valget
Resultat fra undersøkelsen viser et sammensatt bilde både for de som valgte å avbryte svangerskapet og for de som valgte å fullføre svangerskapet. Utrygg økonomi, uferdig utdannelse, at de ikke ønsket barn og at de ikke var i et etablert forhold ble oppgitt som hovedgrunnene for valget om å avbryte svangerskapet, mens støtte fra partner, ønske om barn, etablert forhold og god helse ble oppgitt som årsaker for valget om å fullføre svangerskapet.
– Valget om å fullføre eller avbryte svangerskap skal alltid være opp til den enkelte og det skal ikke måtte begrunnes. Selvbestemt abort handler om at valget skal ligge hos den gravide, og at alle begrunnelser er like gyldige. Denne undersøkelsen viser hvor sammensatte årsakene er, sier fagpolitisk rådgiver ved Sex og samfunn, Anneli Rønes.
Undersøkelsen inkluderer også spørsmål om oppfølging og ønske om dette, hvor 40 % av de som valgte å avbryte svangerskapet oppga at de ikke fikk den oppfølgingen de trengte før de tok abort.
– Dette tallet er i tråd med vår erfaring over lang tid, og vår interne kartlegging av kvinners behov for oppfølging i 2023. Oppfølgingsbehovet er stort, og tilgjengelig oppfølging før og etter abort er viktige og nødvendige tiltak fremover, sier daglig leder ved Amathea, Andrea Skaarer Kreutz.
Undersøkelsen viser at utrygg økonomi og uferdig utdannelse oppgis som grunner for valg om å avbryte svangerskap. Videre viser resultatene fra undersøkelsen at noen tiltak kan være av betydning i en valgsituasjon, blant annet scorer tiltak som tilrettelegging ved studiested og tilstrekkelig økonomisk støtte frem til en har fast jobb samt løpende barnehageopptak høyt.
– Undersøkelsen viser at bedre og mer treffsikre økonomiske tiltak vil virke abortforebyggende. Dagens kompensasjonsordninger belønner de som får barn senest mulig, og dette må politikerne gjøre noe med, sier Kristin Rustaden, informasjonsansvarlig hos Menneskeverd.
Ulike syn i abortsaken
Regjeringens abortutvalg, som presenterte sin NOU i desember, har ikke snakket med kvinner som har blitt uplanlagt gravide. Vi mener vår undersøkelse er et viktig bidrag inn i den pågående debatten rundt abortutvalgets NOU og håper vi kan bidra med å belyse andre aspekt enn utvalget har fokusert på.
Amathea, Sex og samfunn og Menneskeverd representerer ulike syn i abortsaken, men uavhengig av hvor vi står, mener vi at kvinners erfaringer er et viktig perspektiv å ta med seg inn i debatten.
Regjeringens abortutvalg har foreslått en ny abortlov, og deres utredning er nå på høring. Abortutvalget har gjort en veldig grundig jobb og har lagt frem et godt kunnskapsgrunnlag, men likevel mangler den stemmene fra kvinnene selv som har vært uplanlagt gravide og stått overfor et valg. Vi håper funnene kan være et nyttig supplement til utvalgets kunnskapsgrunnlag når politikere skal diskutere saken videre.
