Både fosterdiagnostikk, abort, aktiv dødshjelp og assistert befruktning er temaene som er gjenstand for forskningsprosjektet som er drevet av forsker Morten Magelssen, professor Per Nordtvedt ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og professor Magne Supphellen ved Norges Handelshøyskole.
Formuleringens makt
I tillegg til å tallfeste nordmenns holdninger til bioetiske spørsmål, har forskerne ønsket å se om måten man formulerer spørsmål på er utslagsgivende for hvordan respondentene svarer. Derfor har man delt opp intervjuobjektene i to tilfeldige separate grupper.
Disse gruppene fikk hver sine spørreskjemaer der noen av spørsmålene presenterte samme innhold på to ulike måter. Den ene gruppen fikk formuleringer som ”aktiv dødshjelp”, ”legeassistert selvmord”, mens den andre ble presentert et scenario med en alvorlig syk pasient med store lidelser med et påfølgende spørsmål om denne personen skulle ha rett på aktiv dødshjelp.
Funnene viser at språket og formuleringene preger resultatene. Når spørsmålene ble personlige og malte ut historien og lidelsen til en pasient, ble respondentene mer positive og sikre på at aktiv dødshjelp bør være tillatt.
– Dette bør mane til forsiktighet i fortolkning av holdningsundersøkelser – om aktiv dødshjelp spesielt, men også om bioetikk generelt. Vi vil hevde at forskere, journalister og politikere har vært for lite oppmerksomme på slike effekter, konkluderer rapporten.
Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen, synes dette er et interessant funn i seg selv med tanke på tidligere undersøkelser om aktiv dødshjelp som har fått kritikk for at spørsmålene ikke har vært oppklarende nok.
