De vet at snø inneholder giftige kjemikalier fra trafikkforurensning, og at disse giftige stoffene følger med snøen ut i havet etter brøyting. Men selv om problemet er omfattende, vet forskerne for lite om miljøgiftene i snøen som dumpes.
Kjemiker og seniorforsker Kristine Bondo Pedersen fra Akvaplan-niva deltar i prosjektet. Hun mener at dette er veldig viktig forskning og fremhever spesielt arbeidet med metodeutviklingen i prosjektet.
– Her er vi på sporet av en viktig metodeutvikling for å kunne spore skadelige miljøgifter uttaler Bondo Pedersen.
Med lange og snørike vintre i Arktis og i byen Tromsø er relevansen av DUMP åpenbar. Målet er at resultatene fra Dump kan være til nytte, blant annet for Tromsø kommune.
De kan forhåpentligvis bruke den oppdaterte og forskningsbaserte kunnskapen til å utrede rettet tiltak mot trafikkmønster og kjøretøyteknologi.
Tidligere i år ble store deler av Agder omfavnet av store mengder snø. Flere steder i Agder, deriblant i Kristiansand ble mye av snømengden deponert i sjøen.
Snø fra brøyting kan inneholde avfall, mikroplast, grus, salt og helse- og miljøfarlige stoffer. Håndtering av overskuddssnø kan derfor utgjør en fare for forurensning og kreve tillatelse fra Statsforvalteren, heter det i en uttalelse fra Statsforvalteren i Agder på sine nettsider.
Videre står det at den som brøyter snø er selv ansvarlig for å gjennomføre en stedsspesifikk risikovurdering av forurensningsfaren og innhente nødvendig tillatelse.
Det betyr at hvem som helst kan ikke deponere snø i henhold til forurensningsloven, som vil si at det skal hentes inn tillatelse for å gjennomføre en slik dumping.
Dumping av snø i sjø eller vassdrag innebærer ofte høyere fare for skade på miljøet enn deponering på land, bl.a. gjennom oppvirvling av partikler og spredning av avfall. Dumping er derfor ikke ønskelig når snøen kommer fra tett befolkede eller trafikkerte områder, ifølge Statsforvalteren.
