Lukk

Reagerer sterkt på UNRWA-forbud

(AGDER PRESS): Den humanitære organisasjonen CARE reagerer sterkt på at Israel vil forby hjelpeorganisasjonen UNRWA. Nå har Norge bedt FNs domstolen om å granske om forbudet fra Israel bryter med folkeretten.

a building that has a bunch of debris in front of it

Et av bildene som ble tatt noen måneder før krigen brøt ut. Skadeomfanget er større i dag. Foto: Emad El Byed

Norge, USA, FN og flere land har ragert kraftig på at flertallet i Knesset mandag kveld vedtok ny lover som vil forby FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger UNRWA. Forkortelsen for UNRWA står for United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East.

Mandag vedtok Israels nasjonalforsamling to lover som vil gjøre det umulig for UNRWA å operere i Gaza og på Vestbredden, og organisasjonen CARE mener det er en utholdelig situasjon.

– UNRWA er en livline for de to millioner menneskene i Gaza og for flyktninger på Vestbredden. Blokkeringen av UNRWA betyr at de mest sårbare innbyggerne i Gaza og på Vestbredden vil miste den minimale støtten som hjelper dem å overleve. Dette er katastrofalt for folk som allerede er i ekstrem nød, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge. 

Georgsen sier at for humanitære organisasjoner som CARE, er det helt uunnværlig i den humanitære infrastrukturen både i Gaza og på Vestbredden.  

– Uten UNRWAs koordinering ville det vært nesten umulig for oss å gi livreddende hjelp til en befolkning som mangler mat, vann og medisiner. Vi frykter at blokkeringen av UNRWA vil gjøre at også andre organisasjoner hjelpearbeid krympes. Situasjonen er uutholdelig for dem som sårt trenger all hjelp de kan få, sier Georgsen. 

Statsminister Jonas Gahr Støre reagerer kraftig på de to nye lovene som flertallet i Knesset har vedtatt:

- Det internasjonale samfunnet kan ikke akseptere at FN, internasjonale humanitære organisasjoner og stater møter systematiske hindringer for å kunne jobbe i Palestina og gi humanitær bistand til palestinerne under okkupasjon. Det undergraver palestinernes rett til livsnødvendig hjelp. Da må vi reagere, sier Støre og legger til:

– Vi ber derfor om at Den internasjonale domstolen (ICJ) fastslår hvilke forpliktelser Israel har til å legge til rette for at organisasjoner, inkludert FN, og land, kan gi humanitær bistand til den palestinske befolkningen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.   

group of people sitting on chairs
Nasjonalforasmlingen i Knesset har bestemt for å forby UNRWA. Foto: Rafael Nir

Utenriksminister Espen Barth Eide mener at det er et vedtak som gjør det vanskelig for palestinere å få livsnødvendig hjelp:

– Vedtaket kan få dramatiske konsekvenser for millioner av sivile, og det vil gjøre hele Midtøsten enda mer ustabilt. Vi mener dette bryter med Israels forpliktelser etter folkeretten. Det undergraver også arbeidet for en levedyktig palestinsk stat og en tostatsløsning, sier utenriksminister Espen Barth Eide.   

Den 28. oktober vedtok det israelske parlamentet en lov som i praksis medfører at UNRWA ikke lenger kan arbeide i Palestina. Det siste året har flere ansatte i andre FN-organisasjoner blitt fratatt nødvendige tillatelser for å kunne jobbe i Palestina. 

Israels statsminister benjamin Netanyahu er meget goddt fornøyd med vedtaket som ble gjort i nasjonalforsamlingen:

– UNRWA-ansatte involvert i terroraktiviteter mot Israel må holdes ansvarlige, skrev Netanyahu på X.

Tonen mellom Netanyahu og FN har stadig blitt mer krass. Han mener at ansatte ved UNRWA jobber for militante grupper i Gaza. Han mener ogsåa t flere av dem deltok i terrorangrepet 7.oktober i fjor.

UNRWA har i en uttalelse har sagt at de har gitt sparken til de som deltok i terrorhendelsen. Organisasjonen innrømmer at flere av ansatte skal ha deltatt i aksjonen.

Andre organisasjoner og land har også opplevd systematiske hindringer i arbeidet med å levere livsviktig hjelp og tjenester til den palestinske befolkningen.   

 Etter folkeretten har Israel en forpliktelse til å hjelpe den palestinske befolkningen under okkupasjon. Dette ble bekreftet av Den internasjonale domstolen den 19. juli, hvor domstolen uttalte at «Israel er pliktig til å administrere det okkuperte territoriet på en måte som er til det beste for lokalbefolkningen».    

– Med dette initiativet ønsker Norge å få fastslått at ingen land kan heve seg over sine folkerettslige forpliktelser. Vi ser liknende utviklingstrekk i andre land – at ledere forsøker å undergrave humanitærretten og hjelpearbeid i situasjoner med krise og konflikt. Denne utviklingen må vi stanse, sier Eide.   

Nå er det opp til FN-domstolen og ta saken opp til rettsprossedyre for å se om det er brudd på folkeretten ved å hindre et organ som er i regi av FN. Flere land skal ha reagert kraftig på de to nye lovene som er vedtatt i Knesset.

Følg Agder Press på Facebook

scroll to top