Regnskapet viser hvordan vi mennesker bruker og bygger ned arealer, og hvordan dette har påvirket utslipp og opptak av klimagasser i periodene 2011-2015 og 2016-2020.
– Når vi ser at arealene våre tar opp mindre klimagasser og samtidig slipper ut mer, betyr det at vi går i helt feil retning, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Skog og arealbruk har et høyt årlig opptak av klimagasser på nasjonalt nivå, men trenden er imidlertid nedadgående. Opptaket har økt fram til 2009, hovedsakelig på grunn av storstilt skogplanting og aktiv skogforvaltning etter andre verdenskrig. Skogen tar nå opp mindre klimagasser enn før, særlig på grunn av økt hogst og trær som dør naturlig.
De andre arealbrukskategoriene, som dyrket mark og utbygd areal, har klimagassutslipp som har økt over tid. De største utslippene er særlig knyttet til dyrking på tidligere myrer og nedbygging av skog og myr.
Bygging i skogarealer, det vil si avskoging, stod for et årlig utslipp på over 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2016-2020, og utgjorde med dette den største kilden til klimagassutslipp fra arealene våre. Avskoging reduserer samtidig framtidig opptak av klimagasser i skog.
Kommunen har en nøkkelrolle i å kutte utslipp fra arealbruksendring
Som forvalter av plan- og bygningsloven, legger kommunene føringer for arealbruken for 83 prosent av Norges arealer. Kommunens arealplanlegging er dermed avgjørende for at Norge skal kunne redusere utslippene i skog- og arealbrukssektoren mot 2030.
I regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for perioden 2023-2027 er det også gitt en tydelig forventning om at omdisponering og nedbygging av karbonrike arealer skal unngås så langt som mulig, slik at arealenes evne til lagring og opptak av karbon opprettholdes.
– Klimagassregnskapet er derfor et viktig verktøy for kommunene i deres arbeid med å prioritere arealbruk. Redusert nedbygging av karbonrike arealer kan gi betydelige utslippskutt og samtidig være positivt for naturmangfold og landbruk, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Miljødirektoratet har også på oppdrag fra Klima og miljødepartementet levert et forslag om lov og forskriftsendring om forbud mot nedbygging av myr.
