– At nesten 840 millioner mennesker lever på det absolutte minimum er svært alvorlig. Bildet er dystert, men ikke håpløst. Bekjempelsen av fattigdom er kjernen i all bistand. Vi jobber hele tiden for at de mest sårbare skal kunne leve fullverdige liv, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset.
De siste årene har utfordringene med fattigdom forverret seg. Nedgangen har nærmest stoppet opp. De fleste ekstremt fattige lever i de fattigste og mest ustabile landene, særlig i Afrika sør for Sahara. Her lever to av tre på under 30 kroner dagen. 21 av verdens 25 lavinntektsland er i denne regionen.
– Framgangen har dessverre bremset mye opp de siste årene på grunn av pandemien, inflasjon, dyrere lån, klimakriser, krig og flere konflikter. Mer av fattigdommen konsentreres i land der det er vanskeligere å få i gang utvikling, sier Roset.
Mer enn halvparten av befolkningen i Afrika sør for Sahara er under 20 år. Innen 2050 er det anslått at den unge arbeidsstyrken mellom 15 og 24 år øke med over 70 millioner.
– Vekst er like nødvendig som før, men virker svakere i landene der fattigdommen nå er høy. Framtidas vekst må gi bedre næringsutvikling og mer jobbskaping, og ikke minst må de fattige få utdanning som setter dem i stand til å få de nye jobbene, sier Lars Loe, utviklingsøkonom i Norad og en av forfatterne bak rapporten.
Rapporten viser også at fattigdom rammer jenter hardest.
–Jenter fra fattige familier på landsbygda er mest vanskeligstilte – de har større sannsynlighet for å gifte seg tidlig, avslutte utdanning og få barn før de fyller 18 år. Fattigdom overføres fra en generasjon til den neste. Derfor er det viktig at bistanden kommer jenter til gode, sier Gunn Jorid Roset.
Norad forvalter det meste av det norske bistandsbudsjettet. Mange land har kuttet drastisk i sine budsjetter.
– I en verden hvor bistandsbudsjettene er under press, er det enda viktigere å tenke nytt for å få mer ut av hver krone. Vi må etablere nye partnerskap og samarbeide med private aktører, sier Norad-direktøren.
At det er flere fattige nå sammenlignet med i fjor og årene før skyldes i hovedsak en endring i hvordan fattigdom måles, ikke nødvendigvis at folks levekår plutselig har blitt verre. Grensen for ekstremt fattige er hevet fra 2,15 til 3 dollar dagen.
