237 mill kr. til klimaforskning

– Forskning og nye metoder er helt nødvendig for å sikre jobber og få til den grønne omstillingen vi trenger. Når forskere og næringslivet jobber sammen, skaper vi løsninger som virkelig kan ta samfunnet vårt videre, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Blant annet mottar Universitetet i Oslo 15 millioner kroner til et prosjekt hvor forskerne skal utvikle metoder for å utvikle terapeutiske gener og gjøre genlevering enklere og mer effektiv, med mål om å kunne behandle hjernesykdommer. Ved å kombinere kunstig intelligens med genteknologi, vil de prøve å forutsi og teste terapeutiske gener som kan tilpasses vektorer for genlevering. Vektorene vil i sin tur kombineres med ultralydteknologi for å hjelpe genene med å passere blod-hjerne-barrieren og nå frem til hjernen.

Universitetet i Sørøst-Norge får 12 millioner kroner til energieffektiv og bærekraftig avløpsrensing med mål om å bruke membranbiofilmreaktorer og enzymbioteknologi for å utvikle teknologi som effektivt fjerner organiske mikroforurensning, nitrogen og farmasøytisk aktive forbindelser (PhACs). Dette bidrar også til å begrense utviklingen og spredningen av antimikrobiell resistens fra avløpsvann.

SINTEF får 12 millioner kroner til et prosjekt som skal omforme CO2-utslipp fra industrien til bærekraftig fôr for akvakultur ved hjelp av avanserte teknologier for karbonfangst og mikrobiell fermentering. Prosjektet har som mål å utvikle en to-trinns fermenteringsprosess for å møte det presserende behovet for miljøvennlige og økonomisk bærekraftige løsninger, i lys av klimakrisen og den økende etterspørselen etter bærekraftig fôr.

SINTEF får også støtte til et prosjekt som skal utvikle en ny kvantesensor. Sensorer er avgjørende for digitalisering og kunstig intelligens, siden sensorer «oversetter» den fysiske verdens lys, lyd, varme og vibrasjoner til digitale signaler. Den nye sensoren blir svært presis og kan måle bittesmå endringer i omgivelsene. Det nye prinsippet er komplekst og kombinerer mange nye teknologier som presise materialdefekter, ring-resonatorer, bølgeledere og en-foton kaskadedetektorer. Sensoren skal kunne måle spenninger i mekaniske konstruksjoner og etter hvert til mange andre type målinger.

Bioteknologi, IKT og nanoteknologi har sitt utspring i grunnforskning og tverrfaglig samarbeid i fag som biologi, kjemi, fysikk, elektronikk og materialteknologi.

– Vi trenger mer kunnskap og at kunnskap blir tatt raskere i bruk. Dette vil være viktig for å styrke norsk konkurransekraft. Disse prosjekter er viktig for å utforske mulighetene som ligger i teknologier med radikalt potensial, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Disse prosjektene får finansiering:

Følg Agder Press på Facebook