Hensikten har vært å gi domstolene et alternativ som ivaretar hensynet til både samfunnet og fornærmede. Samtidig ivaretar det hensynet til siktede, ved redusere de negative konsekvensene ved et varetektsopphold i fengsel, som for eksempel skadelig isolasjon.
Ordningen bygger på arbeidsdeling mellom påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Det er domstolen som beslutter om dette er et alternativ til varetekt i fengsel for den siktede, mens kriminalomsorgen gjennomfører egnethetsvurdering av siktede, iverksetter og kontrollerer de vilkår som er fastsatt av domstolen.
Påtalemyndigheten anmoder kriminalomsorgen om å gjennomføre en egnethetsvurdering av den siktede, som inneholder en vurdering av om siktede er egnet for denne formen for varetekt, om siktedes har et egnet oppholdssted og om forholdene ellers ligger til rette for at varetekten kan gjennomføres utenfor fengsel.
Vurderingene gjøres av et av kriminalomsorgens 15 friomsorgskontorer og det er et mål at de skal foreligge innen fem arbeidsdager.
Egnethetsvurderingen oversendes til påtalemyndigheten og blir en del av rettens helhetlige vurdering av hvordan varetekten skal gjennomføres. Dersom retten beslutter varetekt med elektronisk kontroll vil friomsorgskontoret montere utstyret og kontrollere at rettens vilkår følges av den siktede.
Hvis siktede skal bevege seg utenfor oppholdsstedet vil vedkommende aktivt spores ved hjelp av GPS. Om siktede forlater oppholdsstedet uten tillatelse vil det automatisk gå en alarm til Kriminalomsorgens operasjonssentral og politiet varsles.
– Ordningen er interessant både fordi den er et godt alternativ til innsettelse i fengsel og fordi den bidrar til å frigjøre kapasitet i fengslene, sier direktør Lise Sannerud i Kriminalomsorgsdirektoratet.
For å få innvilget varetekt med elektronisk kontroll må siktede være villig til selv å medvirke og til å holde seg rusfri.
